Nr. 16 Helbredelse -Del 1-

I de foregående programmene om dåpen, er jeg blitt inspirert til å tale om den misjon
vi har, ikke bare i andre land, men først og fremst i vårt eget land. Det er dessverre alt
for mange som reiser til andre land for spenning og eventyrlyst skyld. De utdanner
seg som leger og sykepleiersker for misjonsmarken, istedenfor å være i ført den
Hellige Ånds kraft til å helbrede syke og kaste ut demoner. Det tales og skrives så
meget om hva Gud har gjort ved legers og sykepleierskers hender, istedenfor hva Gud
har gjort av kraftgjerninger ved apostlenes hender. Så Guds sak kommer i miskreditt.
Det er derfor nødvendig og skjerpe forkynnelsen og få den nødvendige utrustning i
kampen mot ondskapens åndehær i himmelrummet.
Og jeg vil behandle dette viktige emnet i to programmer. 

Jeg vil lese fra Matt.10,1: ''Og han kalte sine disipler til seg og ga dem makt over urene
ånder, og til å kaste dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.''
La meg til å begynne med for ordens skyld, og for å unngå unødig misforståelser, få
si at jeg aldri har underkjent hva legene på sitt område kan utrette, men også fortelle
at de aldri med menneskehjelp har kunnet helbrede syke, men kun stanse sykdomm-
ens utvikling. Og dette er legene skjønt enige i, av de mange som jeg har snakket med.
Heller ikke kan predikanter uansett hvor de hører hjemme, helbrede syke uten en
guddommelig autoritet.

Jeg har aldri hatt tro for predikanter som mystifiserer helbredelse av syke.
Når Jesus etter oppstandelsen, ga disiplene makt og myndighet, var det for å herlig-
gjøre Guds navn, det er her det ofte i dette spørsmålet blir gjort store feil, og glory-
fisere predikanter, som om vi av oss selv skulle kunne gjøre dette, istedenfor å ære
han som er med å stadfester ordet, med de medfølgende tegn.
Det er derfor Gud ikke kan bruke sine vitner i dag, fordi de drar fordeler av det, ingen
kan gjøre noe av tegn, under og mirakler, uten at Gud er med ham.
Derfor må det ropes en kraftig advarsel ut til folket og til predikanter mot å dyrke
skapningen fremfor skaperen, og ære Ham. Ham alene skal du tilbe, sa Jesus til satan.

Det står ikke et ord i bibelen om helbredelses-predikanter, men Guds vitner i den store
domssaken som i snart to tusen år har pågått, over satan og hans åndehær i himmel-
rummet. Og som Johannes sier i 1.brev, 1,1: ''Det som var fra begynnelsen, det som
vi har hørt, og det vi har sett med våre øyne, det som vi skuet, og våre hender følte på
om livets ord, og livet ble åpenbaret''.
Når det står i Ap.gj. om deres virksomhet, og Guds ord hadde fremgang! Hvorfor?
Fordi hele disippelflokken var fattig på jordisk gods, men rike i Gud.
Og det er millioner i verden som venter og lengter etter å se Guds kraft i virksomhet.

Den som fjerner sykdommer uansett, den som løser de besatte, uansett hva de er be-
satt av, den som løser alkoholikere, narkomane og kriminelle. Legekontorene og syke-
husene er overfylt av lidende mennesker. Leger og sykepleiersker er overarbeidet,
mens de som skulle være Guds vitner, steller for det meste med seg selv og sitt eget.
De mangler kraften og autoriteten, og forstår ikke at de må ha den nødvendige kraft
og autoritet, for å gå imot ondskapens åndehær i himmelrummet, for å kaste ut
demoner og helbrede all sykdom.

Det er ikke predikanter Herren spør etter, det er arbeidere og vitner i ført den Hellige
Ånds kraft, jeg har sett med mine egne øyne den kraft i virksomhet. Og dersom Gud
kan gjøre dette en gang, to ganger, ja ti ganger, så kan han gjøre det igjen og igjen
og igjen. han som gjør under uten tall. Vi er Guds sendebud, altså postbud, som
legger Guds brev i hjertets postkasse, adressert til deg som lytter, med hilsen fra Ham
som forlater alle dine synder, og helbreder alle dine sykdommer, underskrevet med
varme hilsener fra Jesus Kristus Guds sønn fra Nasaret. Amen.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82  -Del 1-

Nr. 15 Troens dåp -Del 2-

Også i dette programmet vil jeg tale om Troens dåp, som har en voldsom betydning
for den enkelte, det kan bringe deg inn på et nytt område som du aldri har vært på før.
I siste sending lovet jeg å klargjøre om den ny-testamentlige dåp fra det gamle testa-
mentet.
Aldri har dåpen og dens betydning blitt så alvorlig for meg å forkynne som da jeg fikk
tak i oversettelsen fra dødehavsrullene. De som av en jødisk gjetergutt ble funnet i
hulene ved dødehavet gjemt i leirkrukker, for å åpenbares for folket før Jesus kommer.
Der står det om at fallet begynte med sjalusi i satans hjertet mot mennesket som ble
skapt i Guds bilde. Hvordan satan i sitt hjerte bestemte å ødelegge Guds skaperverk
ved å forføre Eva og Adam til fall. Og hvordan de ble jaget ut av Edens have, de
angret og de ba til Gud om tilgivelse for å komme tilbake til Paradis, men veien var
stengt.

Mens Adam og Eva gråt og ba, befalte Gud dem å gå til Jordan, der skulle Adam stå
i førti dager og førti netter. Han befalte Eva å gå til elven Tigris og hun skulle stå like
lenge. da syvogtyve dager var gått, skapte satan seg om til en lysets engel,
og gikk ned til Eva og sa: ''Jeg er sendt av Gud til deg, for å si til deg.
-Han har hørt dine bønner, og sett dine tårer, nå behøver du ikke lenger stå her,
men gå til din mann Adam.
Og satan gråt med henne, tok henne ved hånden, og ledet henne til Adam.
Da Adam fikk se dem, ropte han til Eva i fortvilelse: -O, Eva, har du atter latt deg
bedåre av satan`s tale?

Som jeg tidligere har sagt, er Eva et bilde på menigheten, som gang på gang lar seg
forlede av satan`s falske tale. Han hater mennesker, han hater Guds menighet.
Og det merkelige er at dåpen er blitt et anstøt for de frelste -som kaller seg frelst-, og
for de fleste.
For ved dåpen blir satan og demonene konfrontert med Jesu Kristi død og oppstand-
else. Det er det som har beseiret åndsmaktene i himmelrummet.

Når denne dåpshandlingen blir foretatt, skaper det veldige protester og opprør, mens
den dåpen som ingen betydning har for Gud eller for vår sjels frelse, -barnebestenk-
elsen- ingen protester møter. Hvorfor?
Fordi både djeveler og mennesker ikke har sans for det som hører Guds rike til, det
er kun dem som i Guds befalinger ser redning for sin sjel, som velger å gjøre det som
Jesus har sagt: ''Den som tror, OG BLIR DØPT, skal bli frelst.

Da Moses skulle lede Israel bort fra trelldommen i Egypten til frihet gjennom det røde
hav, reiste Farao seg i protest, og her er det et bilde på satan. Han protesterte mot
Moses og kom med alle slags forslag og innvendinger, for å hindre Israel i å komme
ut av trelldommen i det han sa: -Vel I kan gå og ofre til eders Gud her i landet.
Men Moses sa: -Det er ikke rådelig å gjøre så, for det vi ofrer til Herren vår Gud
er en vederstyggelighet for egypterne, om vi nu ofret for egypternes øyne, det som er
en vederstyggelighet for dem, ville de ikke da kaste sten på oss? -Nei tre dagsreiser
vil vi gå ut i ørkenen, og ofre til Herren vår Gud, som Han har befalt oss.
Da sier Farao: -Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen, men
I må ikke dra langt bort.
Er ikke det typisk for djevelen, han gir ikke godvillig slipp på sitt offer.

I alle bibelske spørsmål, vil alltid djevelen blande seg inn, han er Gud og menneskets
svorne fiende, det er disse tre dagsreiser som satan vil hindre deg i å få oppleve:
-omvendelse, altså, snu om, det er den ene dagen, den andre dagen, -død og be-
gravet med Kristus, -den tredje dagen, -oppstått med Kristus, for å leve et helt nytt
liv.
Da Abraham skulle ofre sin sønn Isak, gikk han med sin tjener tre dagsreiser fram, da
så han offerhaugen. Da sier han noe bemerkelsverdig til sine tjenere: -Stå der! -Jeg og
gutten kommer tilbake. Hvorfor sa han: -Vi kommer tilbake! -Fordi han så frem til
Jesu død, begravelse og oppstandelse på den tredje dag.

Jeg vil også ganske kort nevne dronning Ester, som på den tredje dag kledte seg i høy-
tidskrud. her hadde hun en profetisk åpenbaring om at han som Israel dømte til døden,
sto opp igjen på den tredje dag, og som Israel skal møte igjen som deres konge
evindelig.
Når jeg leser Salme 22, om Jesu lidelse og død på korset i vers 17: -For hunder om-
ringer meg, de ondes hop kringsetter meg, de har gjennomboret mine hender og mine
føtter.'' Hvordan kan noen gjøre Salme 22 til sin Salme, uten å ta del med ham i hans
korsfestelse og død? Og hvordan kan noen bryte ut med David i Salme 23: ''Herren
er min hyrde, meg fattes intet''. -Uten å oppstå til et nytt liv i han?

Det er bare en Herre, en tro, en dåp.
Vi er gjort lik med ham i hans død, vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden,
Rom.6. Forat likesom Kristus ble oppreist fra de døde, ved faderens herlighet, så skal
også vi vandre i et helt nytt liv, for er vi blitt forenet med ham, ved likheten med hans
død, så skal vi også bli det ved likheten i hans oppstandelse.

Jeg vil til slutt nevne Profeten Esaias, som fører oss inn i hele frelsesverket på Golgata.
I Kap.53, begynner han med: ''Hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem ble
Herrens arm åpenbart! Men Esaias stopper ikke bare med det, men i Kap.54, åpner
Gud døren for ham inn til Kristi oppstandelse fra de døde, med disse ord: ''Rop med
fryd du ufruktbare som ikke fødte, bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barns-
nød, for den ensliges kvinnes barn, er flere enn hennes som har mann, sier Herren.
Og der ser han rett inn i hedningefolkets frelse, som trodde det budskap de hørte, og
for hvem Herrens arm ble åpenbart.
For alle de Hellige både i det gamle og det nye testamentet var Jesu død, begravelse,
oppstandelse, også deres død, begravelse og oppstandelse et livsgrunnlag, både for
dette liv, og for evigheten.

Det finnes absolutt intet kompromis med noen lære utenom dette, hva de enn kaller
seg, i dette er det frelse, både for ånd, for sjel og for legeme.
Ditt ja til dette, er din redning.
Amen.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82

Nr. 14 Troens dåp -Del 1-

I den senere tid har spørsmålet om bibelsk dåp opptatt meg meget sterkt, ikke for å
fortelle hvor bibelsk jeg er, eller for å fremheve noen menighet som spesielt bibelsk,
men for å klargjøre ut fra Guds ord, hvor nødvendig dåpen er, og hvorfor den enkelte
må ta standpunkt til dette spørsmål.
Jeg vil derfor ta opp dåpsspørsmålet både i dette program og i neste program.

Jeg vil behandle emnet ''Troens dåp'', og da leser jeg fra Ef.4,5: ''Det er en Herre, en
tro, og en dåp''. Ganske sikkert hadde Paulus en forutanelse om hva fremtiden ville
bringe av forvirrende forkynnelse, og her kommer han med en klar åndens advarsel 
mot å tro på noe annet enn profetenes og apostlenes lære.
Som han sier i Ef.22: ''I som er bygget opp av apostlene og profetenes grunnvoll,
mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv''. I vårt forhold til Guds ord betyr det ingenting
hva vi mener, men som Paulus sier i Ro.10: ''Hva sier skriften?'' Og videre: ''Skriften
kan ikke gjøres ugyldig''.

Det er det  Gud har talt som er retningslinjene for vårt liv, og for vår fremtid.
Troens dåp har en så viktig betydning, at djevelen og falsklærere skjelver for denne
forkynnelsen.
Når de kommer med sånne tomme argumenter at forkynnelsen om dåp er stridsspørs-
mål, har jeg aldri hørt en eneste protest hverken fra en død eller de som kjenner ham
hvordan begravelsen skal foregå.
Når det står i Rom.6,4: ''At vi er begravet med ham, ved dåpen til døden.'' Og i
Kol.2,12: ''I ble begravet med Ham i dåpen''.
Bibelen taler ikke om noen annen dåp, enn troens dåp.
Barnedåp er ingen dåp! Den kom først ved katolesismens inntreden i omkring tre
hundre år etter Kristus, derfor har den ingen betydning for vår frelse, det er menneske-
verk og djevelens avledningsmanøver fra den evangeliske dåp.

Når Gud bestemte å begrave jorda med vann, var jorden så bunn fordervet, at synd-
ens heslighetens gru, var som et skrik opp til Gud. Da bestemte han seg for å begrave
alt kjøtt ved dåp i vann, uten hensyn til protester.
Kun Noa og hans nærmeste trodde på det Gud hadde sagt til Noa. Og når Gud satte
regnbuen på himmelen så var den som et tegn på at Gud aldri ville foreta en lignende
handling. Som om også han ville si: ''Kun en Herre, en tro, og en dåp''.
Og hver gang jeg ser regnbuen, minner den meg alltid om hva Gud selv sa: ''Jeg vil aldri
mer ødelegge jorden, eller gjenta dette ved vann.

Barnedåpens oppfinnere, er blinde veiledere som før eller siden vil møte resultatene av
sin forvirrende forkynnelse.
Det er kanskje dem som vil ha det til at denne forkynnelsen om troens dåp er provo-
serende, eller reklame for sin egen menighet, det har ingenting med dette å gjøre.
Det er et tilbud i Guds frelsesplan: ''Omvend eder, og en hver av eder la seg døpe på
Jesu Kristi navn, til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånd som gave.''
Det er heller ikke snakk om å være like godt frelst, for det en ikke er døpt som tro-
ende. Hvordan kan man oppstå med Kristus, når man ikke er begravet med Ham?
Og hvordan kan man ikle seg Kristus, når man ikke er døpt til Kristus?
Gal.3,27 sier: ''Så mange som er døpt til Kristus, har ikledd seg Kristus.

Og det er nettopp dette Satan hindrer folk i, -å bli døpt til Kristus for å bli ikledd
Kristus.
For denne handling er et vitnesbyrd ovenfor satan og hans demoner, at du anerkjenner
hele Guds råd til frelse. Hvordan kan folket tro, når det ikke bli forkynt, at både om-
vendelse og bibelsk dåp i vann er selve grunnlaget for vår frelse.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82

Nr. 13 Skje din vilje

Jeg har tatt ut et ord i fra ''Fader vår'',  som jeg tror er veldig aktuellt i dag: ''Skje din
vilje som i himmelen, så og på jorden''. Jeg tror at disse ordene fra Fader vår, for de
fleste, er blitt et munnhell, for faktum er at de lar ikke Guds vilje skje med sitt liv.
For når det gjelder å adlyde Gud, så gjør de ikke hva Gud sier, men hva de selv vil,
eller de lar seg dirigere av andres vilje.
Det står om Abraham, at han var lydig, da han ble kalt.
I Gal. 1,15, sier Paulus: ''Men da han som utvalgte meg fra mors liv, og kalte meg ved
sin nåde, etter sin vilje, åpenbarte sin sønn i meg, for at jeg skulle forkynne om Ham
blandt hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjøtt og blod.

Den som skal gjøre Guds vilje, må ikke ta hensyn til andre protester. Når det står om
trosheltene i Heb. 11, at de fikk lide spott og hudstrykning ja bånd og fengsel, ble
stenet gjennomsaget, fristet, de døde for sverd, de flakket omkring i fåreskinn, gjete-
skinn, de led mangel, trengsel, hard medferd. Verden var dem ikke verdt.
De vandret omkring i utørkener, fjell, huler og fjellkløfter.
Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro oppnådde de ikke det som var lovet,
fordi Gud hadde utsett noe bedre for oss, så de ikke skulle nå fullenden før oss.

For alle disse var Guds vilje en lov i deres hjerter. Paulus sier i Ef. 5,17: ''Forstå hva
Guds vilje er''. Så er det sørgelig å konstatere den åndelige fattigdom og mangel på
åndelig åpenbaring som råder her i landet.
Det er et eneste stort rot og forvirring, og lite spørsmål etter hva Guds vilje er. De har
ikke sans for det som hører Guds rike til.
I motsetning til de hellige før i tiden, er denne verden blitt mere kjær for dem enn evig-
hetens himmel, de skjuler seg bak en religiøs maske.

Jeg tenker på hva Paulus sier i  2.Tim 3,5, og jeg siterer fra en dansk oversettelse:
''De har bevart religionens skall, men kasert dens kjerne''. Satan forvrenger skriften
for dem, og hindrer dem i å gjøre Guds vilje, de overgår hverandre i falsk gudfryktig-
het, og de tør ikke la Guds vilje skje.
Hva skal alle disse gjøre når prøvelsens tid velter over alle på jorden?
Da teller det ingenting hva du kaller deg. Valget er kommet til deg.
Troen vil bli satt på prøve i hån, spott, forfølgelse og trusler fra alle kanter.
Hvor grunnfestet er da du i Guds ord, når andre presser på deg og sier; -du må ikke 
det og du må ikke det, du vil bli ribbet for alt, kan du da si til Gud: -Skje din vilje som
i himmelen, så og på jorden.
Hvem vil du da bli veiledet av? Av din vilje, av andres vilje eller av det som Jesus sa
om den Hellige Ånd: -Han skal veilede til hele sannheten.
Amen.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82
 
 

Nr. 12 Hvem er hun?

Guds Ord sier: ''Der hvor det ingen åpenbaring er blir folket tøylesløst. Det er ingen
mangel på religiøs virksomhet eller religiøse tiltak og gode forsetter, men det er mangel
på Guds Ords åpenbaring, det er det som er årsaken til at respekten for Gud, og de
hellige ting har forsvunnet.
Ryggesløshet, tøylesløshet, opprør og elendighet preger land etter land. Hat og vold, er
en dagligdags ting. Myndighetene står maktesløse, mens de kristne drages inn i den
verdslige makts armer, lik Samson i Delilas armer.
De som skal forkynne Guds Ord, tør ikke si sannheten av frykt for opinion. All slags
falsklære inngår ekteskap med hverandre, hensynsdemonen har fanget dem.
De kaster de åndelige verdier fra seg, det koster for meget for deres eget jeg.

Hvem er hun? -Jeg har hentet noen vakre ord fra Salomos Høysang 6,10: ''Hvem er
hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig
som hærskarer med sine banner?''
Dette vakre bildet av Kongens vordende brud, gir oss også i dag et klart bilde av hvor-
dan Jesu vordende brud er. Det har vært utallige spekulasjoner om hvem Jesu utvalgte
er. Når Salomo sier i det 8 og 9 vers: ''Seksti dronninger har jeg og åtti medhustruer og
unge piker uten tall, Men èn er min due, min rene, hun, sin mors eneste, hennes utkå-
rede som fødte henne; jomfruer så henne og priste henne lykkelig, dronninger og med-
hustruer så henne og hyldet henne.''

I Kap.4,1 sier Kongen: ''Hvor fager du er min venninne, hvor fager du er..''
Og i det 9.vers: ''Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud, du har vunnet mitt
hjerte med et eneste øyekast, med en av kjedene om din hals.''
Selv sier bruden i det 1.Kap, 5 vers: ''Sort er jeg men yndig''.
Når Kongen forteller om alle de dronninger, medhustruer og unge piker uten tall som
han har, så kan jeg ikke unnlate å nevne alle de som beiler til Kristus i dag, påberoper
seg å tilhøre Ham.
Det er kirker, menigheter og sekter uten tall, men midt i alt dette er det kun en som
skiller seg ut. Det er henne han lokker på i det 2. kap, 10 vers: ''Min elskede tar til
ordet og sier til meg: -Stå opp min venninne, du min fagre, og kom ut!''

Vi finner henne i Åp. 12,1: ''Og et stort tegn ble sett i himmelen: en kvinne kledd med
solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner.''
Når vi flere ganger ser henne nevnt i forbindelse med solen, er det et bilde på Kristus.
Som Malakias sier: -Rettferdighetens sol skal oppgå med helbredelse under sine
vinger. Her er hun kledt med solen, intet kjødelig kan eksistere i solen, hun har månen
under sine føtter, månen er et bilde på loven, og bruden er løftet av Kristus opp fra lov-
gjerninger og frelst ved Kristi nåde.
Og i Esaias 61,10: ...''Han har kledd med i frelsens kledebon''.
Og Åp. 19,7: ''La oss glede oss og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er
kommet, og hans brud har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent og skinn-
ende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger''.

Vi finner henne igjen i Salme 45,2, der hun utbryter: ''Mitt hjerte strømmer over med
liflig tale; jeg sier: -Min sang er om en Konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel.
Du er den fagreste av menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har
Gud velsignet deg evindelig''.
Og i det 11 vers står det: ''Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og
din fars hus, og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din Herre, og du skal
falle ned for ham''.

Det 14 vers: ''Såre herlig er kongedatteren der inne, hennes kledning er gjennomvirket
med gull. I stukne klær ledes hun frem til kongen''.
Og tilbake til Salomos høysang 1,4: ''Kongen har ført meg inn i sine kammer''.
Jesus sier: ''I min fars hus er det mange rum (kammer). Her menes Guds åpenbarings-
kammer, som bare den Hellige Ånd i Kristi sted kan veilede deg inn i.
Der kan ingen av de utallige som beiler til Kristus komme inn, uten hans egen utvalgte.
Hun som sier i det 2.kap.16 vers: ''Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter
sin hjord blandt liljene''.

I alt dette åpenbares et kjærlighetsforhold fra begge sider som er usvikelig.
Og når kongen sier i 4. kap. 9. vers, om sin elskede: ''Du har vunnet mitt hjerte, min
søster, min brud, du har vunnet mitt hjerte med et eneste øyekast,  -og øynene er
sjelens speil, han har sett hele hennes sjels begjær-, videre: -med en av kjedene om
din hals''. Halsen er et bilde på troen som beveger hodet (Kristus), og hennes hals
(troen) er smykket med Guds åpenbaringsord, vidunderlige og kostbare perlekjede.

Vi finner henne i Ords. 31,10: ''Langt mere enn perler er hun verdt''.
Det 18.vers: ''Hun merker at det går godt med hennes arbeid, hennes lampe slukner
ikke om natten.'' Vers 25: ''Kraft og verdighet er hennes kledebon, og hun ler av den
kommende tid''.
Dette er bruden hun som kommer opp i fra ørkenen, støttende seg til sin elskede.
Amen.

Jeg må nevne noe i 1.Joh.3,18: ''Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med
tunge, men i gjerning og sannhet''.
Den største synd som blir begått i blandt de troende, når de sier de elsker hverandre
og deres handlinger viser det motsatte. Baktalelse og sladder er den største slag-
marken som har ødelagt millioner av menneskeliv, de kunne vært reddet for himmelen.
Jesus sier: ''Det som hviskes i kamrene, skal forkynnes på takene.
Det verste er at de tror de gjør Gud en tjeneste med sine falske kjærlighetserklæringer.
Bare en fylde av den Hellige Ånd, kan løse deg fra alt dette. Kjærligheten er utgytt
i våre hjerter ved den Hellige Ånd, sprer du død med din tunge, får du selv høste død.
Sprer du kjærlighet med din tunge og dine gjerninger, redder du mennesker fra døds-
riket. Glem aldri det.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82

Nr. 11 Jeg er det levende brød

Jeg vil lese et vers i fra Amos 8,11: ''Se dager kommer sier herren Israels Gud, da jeg
sender hunger i landet ikke hunger etter brød, og ikke tørst etter vann, men etter å høre
Herrens ord''.
At det er skjedd noe her i landet utenom all sund fornuft, lengsel etter å høre nytt fra
himmelen er det ingen tvil om. I året som gikk 1981, gikk det i oppfyllelse som Herren
hadde talt til meg i 1977, at jeg skulle få tale til forsamlinger, jeg aldri hadde sett maken
til. Vi har regnet ut at vi i fjord fikk spille, synge og tale til 150-60,000 mennesker, som
ingen annen predikant i Norge hadde gjort før.
Dette understreker det profeten Amos sier: -Ikke hunger etter brød, eller tørst etter
vann, men etter å høre Herrens ord.

Det er kirker, bedehus i overflod, det er andakter i NRK, det er sang og musikk,
predikanter, pastorer, forstandere, prester og biskoper nær sagt uten tall.
Det holdes møter og kristne arrangementer hele året rundt, men alt dette synes å prelle
av som vann på gåsa, det blir bare verre.
Hva er årsaken? Jeg tror ganske enkelt at folk får stener istedenfor brød.
Selve hovedsubstansen i den religiøse virksomheten er borte, nemlig troen bak forkynn-
elsen og virksomheten, det er den folket leter etter.
Ikke mesterskap i tale, det har vi nok av. Ikke religiøs moralsk opprustning, den teller
intet for Gud, men han sier: -Sønn, datter -Gi meg ditt hjerte! Folk er trett av alt prat,
religiøse former og skikker, de er trett av vakre kirker og forsamlingslokaler, intet av
dette kan frelse en sjel, intet av dette kan løse en alkoholiker, en narkoman eller krim-
inelle personer.

Jesus sa: ''Jeg er det levende brød som kommer ned i fra himmelen, for å gi mennesker
liv''. Leger og sykepleiersker arbeider døgnet rundt for å hjelpe mennesker i deres nød,
sykehusene er overfylte, apotekene spyr ut medisiner av alle slag for milliarder i året.
Hvor skal hjelpen komme ifra? Jeg vet at det er leger som har sendt pasienter til meg,
for at jeg skal be for dem, og det er leger som vet at det eneste som kan hjelpe i håp-
løsheten, det er han som sa: -Jeg er det levende brød som faller ned i fra himmelen, for
å gi mennesken liv.
Det er på tide for alle de som hele året igjennom står og prater, og stryker folk etter
håret, og snu fullstendig om, kaste alle hensyn til side, og forkynne troens krysstall-
klare, rene budskap, at det er kun en som kan frelse, som helbreder all sykdom, bryter
hver lenke som satan har bundet deg med.
Og det er Kongenes Konge, Herrenes Herre. Jesus fra Nasaret.
Han kan tilfredsstille alle behov, han er selve ordet, det er han som kan forandre hver
eneste predikant, eller hva de enn kaller seg, og fylle hvert bedehus og kirke til trengsel
med hungrende sjeler som lengter etter å få ete det levende brød som faller ned i fra
himmelen for å gi mennesker liv, han løser alkoholikere, narkomane, gir blinde synet,
de døve får høre halte og lamme springer av fryd, tusener på tusener blir døpt i vann
med bibelsk dåp, og i den Hellige Ånds kraft.

Når vi vet at Jesus kommer meget snart, kan vi ikke ta hensyn til noen protester av
denne forkynnelsen, men enn mere skjerpe oss i kampen.
-Jesus sa: -Kast ut demoner, helbred de syke, arbeid mens det er dag, natten kommer
da ingen kan arbeide. Amen.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82

Nr. 10 Syng Herren en ny sang!

Jeg har tatt utgangspunkt i fra Salme 149: ''Syng Herren en ny sang''.
Det er stor forskjell og synge for å prestere noe for mennesker og det å synge for
Herren. Jeg vil heller høre en bror eller søster som etter menneskelig skjønn ikke har
så flott stemme som de sier, men som synger i hjertets enfold, enn å høre på skolerte
sangprestasjoner men som ikke har åndens salvelse over seg.

Det er jo så mange forskjellige meninger om både sang og musikk, jeg har jo hørt fra
før i tiden at det var synd å spille fiolin på møtene, så kom trekkspillet, og det var jo
stor synd, det var rene dansemusikken.
Men til og med i dag, så holder de fast ved de gamle tradisjoner, at jo kjedeligere
sangen og musikken er jo mere åndelig skal det være.
Jeg kan aldri forestille meg en himmel med sang og musikk som dysser folket i søvn.
For i himmelen skal sangen lyde som mange vanners brusen.
Verden har stjålet sangen og musikken og misbruker den, mens de som kaller seg
frelst sitter med salmer og sanger så kjedelig at til og med åndsmaktene sover i ro
og fred.

Jeg vil ta fram noen eksempler fra bibelen som de kristne burde ta ad notam i dag.
I Dommernes bok 5.kap. da fienden truet med å ødelegge Israel, da hadde de en
kvinne der som het Debora, og det står om henne at hun malet folket og sier i det
3 vers, ''Hør I konger, lytt til I høvdinger! Jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge
Herren, Israels Gud''. Og i det syvende vers: ''Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen
før jeg, Debora stod frem, før jeg sto frem, en mor i Israel.
Og i det 10 v. ''Syng I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I
som vandrer på veien''.
Det er den sang og det er den musikk som demonene frykter. Når det gjelder kunst i
sang og musikk, har du lite eller intet å stille opp i mot verden, og prøve å konkurere
med menneskelagde salmer og sanger eller kristen popmusikk og sang, gir en flau
smak i munnen, det blir som det står i Jobs bok 6,6: ''Hvem vil ete det som det ingen
smak er i, uten salt, eller er det smak i eggehviten, og videre, det byr meg imot å røre
ved det, det er for meg som utskjemt mat''.

Den som skal spille og synge og danse inn for Herrens åsyn, må ha den Hellige Ånds
kraft over seg, noe annet er intet verdt.
Da David spilte på harpen og sang for Herrens åsyn, vek den onde ånd i fra Saul.
Salme 40,4 -Han la i min munn en ny sang. Og i salme 42,10 -Om natten er hans
sang hos meg.
Herren har ikke velbehag i noe annet enn det han har gitt oss. David ble kalt Israels
liflige sanger, og i Nehemias 12,27, skulle de holde gledesfester med sang, og Israel
lovet Herren med basunklang, med harpe og citar, pauke, strengelek og fløyte og dans.

I dag sier de at vi har fått oppleve mere enn dem i det gamle testamentet, dersom de
har det, hvorfor er da sangen og musikken da så gørr kjedelig, og uten den minste gnist
av liv. Hvorfor ikke gå tilbake til det gamle testamentet for å synge i begeistring for
Herren. Jeg tror at sangen og musikken i det gamle testamentet hadde mere av Åndens
salvelse enn de fleste av de frelste i dag, fordi de så frem til det vi har opplevd, og
enda frydet de seg.
De sangene som skal synges i menighetene i dag, må i både tekst og tone være in-
spirert av den Hellige Ånd, noe annet er intet verdt.
Vi skal gå syngende gjennom Perleporten, vi skal synge i himmelen med fullkommen
tone og med fullkommen røst. Der sangen ingen kritikk møter, ingen stengsler, og en
endeløs tilbedelse og begeistring synge lammets nye sang, hvor den Hellige Ånd i
evigheters evighet skal lede oss i et reportuar som aldri vil ta slutt.
Alt som har ånde; -Love hans Hellige navn. Halleluja! Amen.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82

Nr. 9 At de alle må være ett!

Det er noe som har rørt seg i mitt hjerte i flere år, spesielt i de senere år, og det er det
Jesus sier i Joh. 17,21, -At de alle må være ett.
Den enhetstanken som blir forkynt fra forskjellige talestoler i de ulike kirkesamfunn er
en meget farlig og villedende forkynnelse og har intet å gjøre med det Jesus sier i Joh.
17, 21-22: ''At de alle må være ett''.

Det er en meget besnærende forkynnelse fordi det tiltaler vårt kjødelige sinn, for en vil
jo så gjerne være bibelsk og ikke støte noen, men elske alle. Derfor hører vi så ofte,
det sies så vakkert: -Vi skal elske alle!
Men det er jo så langt i fra det Jesus talte, da han sa: -At de skulle være fullkomment
til ett. All den sentimentale kjærlighetsforkynnelse som preger de fleste forkynnere
uansett samfunn, har intet å gjøre med den guddommelige enhetstanken.
Man kan aldri vantro og tro, vann og olje, barnedåp med bibelsk dåp, dertil er skillet
så markert og avgjort.
Det lar seg ikke gjøre å forene Kristus og Beliar. Den første tide menighet hadde klare
skillelinjer i sin forkynnelse, som markerte seg så tydelig ved den Hellige Ånds kraftige
gjerninger, at av de andre våget ingen å holde seg til dem. Altså der ser vi at den som
i ånden var ett, og så kommer det, -og de andre, dem som ikke er enige og lydige mot
den bibelske forkynnelse er av de andre.

Den sammenblandingslære som griper om seg over hele verden, er et utslag av satans
raseri mot troens og bibelens lære. I 2.Joh.9-10v. står det: -Hver den som slår inn på
avveier, han har ikke Gud, den som blir i læren, han har både faderen og sønnen.
Dersom noen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders
hus, og by ham ikke velkommen, for den som byr ham velkommen, blir medskyldig
i hans onde gjerninger.
Guds ord er brutalt, avslørende og kraftig, det er som et tveegget sverd som kløver
sjel, ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

Det finnes ingen sentimentale følelser der, det advarer mot et evig helvete og viser vei
til en evig himmel. Det appelerer og taler til menneskets egen vilje, og gir en åndelig
opplysning med advarsel mot all slags sammenblanding.
Når Nehemias etter Guds befaling bygget opp igjen Jerusalems murer, renset han ut
alle de fremmende som jødene hadde blandet seg med.
Og i det 13.kap. 23-24 vers, står det: -På den tid så jeg også de jøder som hadde
tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer; av deres barn talte
talte halvdelen asdotittisk - de kunne ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tunge-
mål. Men Nehemias hadde ingen barmhjertighet med denne sammenblanding, men
jaget dem ut og innførte det jødiske språk.

Det er det åndelige språket som må føres inn igjen, dette er den himmelske vekkelse.
Dette er basunens klare lyd, dette er den åndelige enhet som verden trenger å se, og
ikke et virvar av læresetninger. Amen

Radioprogram av Aage Samuelsen -82

Nr. 8 Kontaktpunktet.

I min lange tjeneste for Gud, så har jeg både hørt og sett ting som er i full overenstem-
melse med Guds ord. Og jeg vil her som utgangspunkt både for det som Guds ord
taler om og det jeg selv har opplevd. Ta utgangspunktet i fra Ap.gj.19, 11-12:
''Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus hender, så at de endog tok
svededuker, eller forklær som han hadde hatt på seg, og bar det til de syke, og syk-
dommene vek fra dem, og de onde ånder fòr ut av dem''.

Når Jesus sa: ''I skal få kraft i det den Hellige Ånd kommer over eder'', så var dette
kontaktpunkt til Gud. Hvert hus som har innlagt strøm til lys og varme, må nødvendig-
vis ha et kontaktpunkt som vi kan koble til, for å få det nødvendige lys og varme som
vi trenger. Men det er ikke nok bare å ha kontaktpunktet, vi må selv gjøre tilkobling,
og gjøre etter de nødvendige forskrifter.
Når Jesus sa til disiplene: ''Legg hendene på de syke'', så var det den nødvendige til-
kobling fra Jesus gjennom sine disipler og til den syke. Den samme regel gjelder i dag.
Det er kontaktpunktet og formidlingen av Guds kraft til de syke og lidende.

Vi ser i Ap.gj. 19, Det usedvanlige som skjedde ved Paulus hender, det var ikke i
første rekke Paulus hender, men han som sto bak sin kontaktmann til de syke som ga
resultater. Og i det 12. vers, utvier troens seg hos folket, så bare de tok Paulus svede-
duker eller forkle, og bar det til de syke, så vedkjente Gud seg dette, og lønnet deres
tro.
Det er mange som mener at det er Gud som skal gjøre det og ikke vi, men det er feil.
I Romerbrevet 8,3 står det: -Det gjorde Gud, og Jesus ropte ut på korset -Det er full-
brakt. Det er bare for deg å koble til kontaktpunktet, når du har gjort det, kan du
bruke den kraft du trenger. -Som dagen er, skal også din styrke være-, leser vi i 5.
Mos. Kap.33,25.

Gud vedkjenner seg bønneseddler, bønn gjennom telefon, og bønn gjennom radio-
sendinger. Det er de nødvendige kontaktpunkter som Gud har opprettet, for at Gud
gjennom dette kan formidle sin kraft til oss.
En gang jeg var i Amerika, fikk jeg telefon fra Norge, det var en søster som var meget
syk, hadde vært det i lengre tid. Hun ble øyeblikkelig helbredet, lange avstander betyr
ingenting for Gud. Dette er et av de mange, mange tilfeller som ved telefon, bønne-
duker eller brev har gitt usedvanlige resultater.
Jeg ba engang for de syke gjennom radio i New York, en kvinne som satt i sin stue
mange mil borte og som var syk, hun la sine hender på radioen, og hun ble øyeblikke-
lig helbredet, hun kom til møtet to dager senere og fortalte om helbredelsen.

Høvedsmannen som hadde en syk dreng sa til Jesus: -Det er ikke nødvendig at du
kommer hjem til meg, men si bare et ord, så blir men dreng helbredet, da sa Jesus til
høvedsmannen: ''Gå bort, deg skje som du har trodd''. Hva var det for noe som satte
Guds kraft i virksomhet? Jo, det var dette lille ordet -Gå- for i samme øyeblikk som
han gjorde som Jesus sa, og gikk, så skjedde helbredelsen, nøyaktig på den tiden.

Vår bønn til Gud er vår kontakt til bønnesvar. Ikke lange innholdsløse bønner, men en
rett på sak bønn, si til Gud hva du behøver, ikke hold foredrag, det har han ikke tid til
å høre på, og ikke gidder han å høre på det heller.
Men Jesus sa til den blinde mannen ved Jerikoveien: - Hva vil du at jeg skal gjøre for
deg? Mannen svarte: -Å, at jeg må bli seende. Da rakte Jesus sin hånd ut og sa:
-Værsågod, bli seende! Og han ble seende. Denne handlingen tok vel ikke mer enn
et par minutter, men hvis du stikker fingeren inn i et kontaktpunkt tar det ikke evigheter
og kjenne strømmen, den kjenner du øyeblikkelig. Er det den du er redd for, er det
ikke det granne rart i at du sitter kraftløs i stummende mørke. Så enkelt er det nemlig.

Når jeg ber for deg her i kveld, er det Guds måte å formidle sin kraft på. Når vi med-
deler deg frelse og helbredelse ved hans sårmerker, så tro bare at du har fått det, så
skal det vederfares deg i Jesu navn. Amen.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82

Nr. 7 -Tro er Full visshet!

Vi har i det politiske språket to ord som kan være avgjørende for styrende makter,
enten de blir sittende eller de må gå avhenger av disse ord: -Tillit eller Mistillit-.
Slik er det også i det åndelige språk, når det gjelder forholdet til Gud, til både det han
har sagt, og det han har gjort. Har du ikke tillit til Ham og det han har sagt, hvordan
kan du da vente å få noe av han som du ikke har tillit til, for uten tro (altså tillit) er det
umulig å tekkes Gud, for den som treder frem for Ham, må tro at han er til, og lønner
den som søker Ham.
Abraham ble kalt Far til alle dem som følger etter ham, i den tro som han hadde, og
den troen er den tro som ikke krever å se noe av Gud først, men troen er den som
handler på det som Gud har sagt, -så får du se. Og den troen må ikke forveksles med
den som sier: -Jeg tror, men ikke handler, -den tro er død.

Den blinde mann som lot seg behandle av Jesus med leire og spytt uten protest, og
som på Jesu ordre, vasket seg i dammen Siloa, ble fullkomment helbredet.
Det er metodene som ofte virker så frastøtende på menneskenets fine -jeg-, som de
fleste reagerer på.
Metodene passer nemlig ikke inn i deres tankeverden. Det var metodene som Elisa
sa til den spedalske landshøvdingen Noman gjennom sin tjener. At Noman skulle
dukke seg syv ganger i den skitne floden Jordan, så skulle han bli helbredet.
Troen smigrer aldri for høvdinger, hvor store de enn er, den tar livet av det store -jeg-.

Utallige ganger vakte Jesus sterk reaksjon, hos de som trodde de var noe, de metod-
ene han brukte ødela hele forestillingen de hadde om den konge som skulle herske i
Israel. I Joh.1,12 står det: ''Men alle dem som tok i mot -Ham-, dem ga han rett til å
være Guds barn''.
Den dagen Abraham trodde Gud, fikk han forlenget sitt navn fra Abram til Abraham,
-ha tro til Gud-. Han tok i mot ham, derfor fikk han navnet Abraham.
Tro bare at I har fått det, så skal det skje.
Derfor hører du så mange sier av de som ikke tror Ham: -Å, jeg venter på Gud, at
det skal skje noe, om de skal vente i ti, femten, tyve år, så sier de fremdeles:
-Jeg venter at det skal skje noe.
Men i Lukas 18,8 står det: ''Jeg sier eder, at han skal skynde seg å hjelpe sine til
deres rett, men når menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen
(altså tilliten) på jorden''.

''Hvorfor kalle i meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier, hver den som kommer
til meg og hører mine ord, hvem han er lik vil jeg vise eder''.
Har du betenkeligheter med det som Gud har sagt? -Be Gud om tro!
Lytt til den forkynnelsen som skaper tro, for troen kommer av forkynnelsen, og for-
kynnelsen skjer ved Guds ord.
''Tro er full visshet''.
Amen

Radioprogram av Aage Samuelsen -82