Når man skal bedømme den åndelige tilstanden blant de kristne, bør en ikke gå til andre land, men se til vårt eget land Norge, og sammenligne den med det som var fra begynnelsen. Her ser vi dessverre en meget stor forskjell. Jeg vil da begynne med meg selv, hvor dum jeg har vært som har vært mer opptatt med andre mennesker enn å pleie Kristus-livet. Slik er det mer eller mindre hele veien. Kristus skyves liksom i bakgrunnen og blir ofte, som for syns skyld, tatt frem i møtene som en kamuflasje å dekke seg bak. Gud har alltid hatt, - gjennom sine vitner, – et formaningens og advarselens talerør til sitt folk, både i Det gamle og Det nye testamentet. Gang på gang talte de til folket om fornyelse, ikke fornyelse oppå det gamle, men det foregikk først en utrenskning av all slags avguderi, så kom alt i rette skikk. Alt dette skjedde etter Guds ord og Guds plan. Først erkjennelse i bønn innfor Gud, ifra dypet av sitt hjerte.

Satan vet alltid hvor han skal lamme Guds folk. Han bruker til og med Guds eget ord for å villede, presis som han gjorde i Edens have gjør han i dag. Han sier: ”Har ikke Gud sagt?” Jo visst har han sagt det, men hva har han sagt? Og så begynner han med tvil. Det er ikke så vanskelig å avsløre tvilens forkynnelse dersom en har et boret øre, – derfor står det: ”DEN SOM HAR ØRE, HAN HØRE HVA ÅNDEN SIER TIL MENIGHETEN.” Åp. 10, 2.-7. Og en annen ting som Satan er mester i, som henleder oppmerksomheten bort fra Kristus, er å gjøre folket opptatt med alt det som skjer når Gud frelser sjeler i hopetall, når dåpsvannet er i bevegelse og Ånden faller som en Guds kraft over lengtende sjeler, når helbredelser, tegn og under skjer, så blir folket mer opptatt med det enn å pleie sitt Gudsliv og med å tilbede ham som er midtpunktet i hele evangeliet - som er blitt kalt begynnelsen og enden.

Det er ingen før ham, og det er heller ingen etter ham. Det er også under slike tider at ulver i fåreklær stepper inn i møtene, de er veldig beskjedne til å begynne med, men etter hvert gjør de mer og mer av seg, og til slutt overtar de ledelsen for så endelig å kvele all åndelig utvikling. Jeg har sett dem i hopetall. Prekesyke elementer, ledersyke individer som går med en ”eldstebroder” og leder i magen har steppet inn. Disse tar ikke det minste hensyn til om vekkelsen stopper opp, for de har ingen sans for de åndelige sannheter i Guds rike, men så har de heller ingen samvittighet når de ser det blir splittelse, trette og spetakkel. De liker helst å tale om det som engang skal skje, og hva Gud skal gjøre i fremtiden. Det eneste som kan redde tusener på tusener av andre, er at jeg personlig ydmyker meg og ber Gud om full restaurering. Jeg har ingen menneskelige resurser å holde meg oppe på, kun det Jesus sa: ”HOLD EDER NÆR TIL MIG, SÅ SKAL JEG HOLDE MIG NÆR TIL EDER.”

En menighet kan holdes oppe ved ritualer, ved former, menneskelig intelligens og ved uåndelige tiltak som ligger snublende nær det åndelige. Legg merke til hvordan alle menneskelige tiltak i en menighet virker: Søndagsskoler er permanent. Ungdomsforeninger er etablert, populærmusikk, ja til og med den djevelske rockemusikken har fått innpass i menigheten. Saltet er blitt borte, og hva skal det da saltes med? Bibelskolelærere, bibelkurs ledet av pratesyke og uåndelige bibellærere avleder hele menigheten fra det sentrale og selveste midtpunktet, nemlig Jesus Kristus.

Det som engang var en åndelig menighet, - en samling med Gud i tilbedelsens og lovsangens toner, - er blitt nærmeste partnere til falsklærere og Satans hær har invadert menigheten. Åndens klare tale om Kristus er borte. Vi er i krig med Satan og hans åndehær, og vi deler ikke én setning med hans vantroforkynnelse og dødelige vranglære. Verden drukner i synd og ugudelighet. Millioner går evig fortapt på grunn av Guds folks kjødelige tilstand. Tempelet er fullt av avguder, mismot, fortvilelse, og hjelpeløshet har lammet menigheten. Sykdommer krever medisinsk behandling med all slags djevelsk medisin som apotekene sprøyter ut i tonnevis, og som har gjort det til en av verdens største pengeplasseringer. Få, eller ingen, våger å ta til gjenmæle mot denne djevelskapen som har tatt førsteplassen fra ham ved hvis sår vi er helbredet.

Leger og sykepleiere blir utdannet midt i det de kaller pinsebevegelsen, men som ingenting har med pinseevangeliet å gjøre. De skulle skamme seg ved å kalle seg pinsebevegelsen som i sitt hjerte hater pinsens herlige evangelium. Det ligner det som Bibelen taler om: ”LATE HUNDER SOM IKKE KAN GJØ.” Gud leter etter bønnesjeler som kan rive til seg himmelens rike ved makt, så alle prekesyke individer kan avgå ved døden når Kristus åpenbarer sin herlighet. Hva to eller tre blir enige om å be om, det skal de få. Er det to eller tre som kan be om at forkynnelsens kraft kan åpenbare Guds herlighet, og når jeg sier BE, så mener jeg ikke skrike og skråle, for det er ingen bønn, men en bønn fra dypet av vårt hjerte: ”FORNY OSS IGJEN SOM I FORDUMS DAGE.”

Be, og be i TRO, det er det som kan redde verden – ikke noe annet. AMEN! 

Aage Samuelsen