Ordspr. 12, 9: "Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød."
Det er vel unødvendig å presisere at Guds ord er lagt på et åndelig plan, og at det er umulig for et menneske å trenge inn i disse dybder med sin forstand.
"Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham." 1. Kor. 2, 9.
Guds ord er innblest av Gud ved den Hellige Ånd og kan derfor bare tolkes åndelig. Det står i Job 28, det 3 og 4 vers, om de som sprenger seg åpninger under jorden og i fjellet for å vinne seg rikdom: "De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke; de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker." Og i det 10. vers: "I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se." Slik er det med dem som har fått del i den gudommelige visdommen, - som ingenting har med menneskets visdom å gjøre.

I det 28. vers står det: "Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand." Jo mer av Guds visdom en får, jo mer ser vi oss selv som tåper. Døperen Johannes sa: "Han skal vokse, og jeg skal avta." Inngangen til Guds rikdommer er full kapitulasjon for Gud. Som Paulus sier: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig." I omgangen med Kristus blir dine nærmeste så langt borte.
Du blir trett av alt prat og fjas og tull. Du får anledning til å bane deg ganger inn i Guds hemmeligheter, veiledet av den Hellige Ånd, og ta ut de åndelige rikdommer, - kostelige juveler. 

Det 9. vers i Ordspr. 12 begynner med: "Bedre en småkårsmann som har en tjener (den Hellige Ånd), enn en som vil være storkar, men ikke har brød."

Jesus sier til disiplene ved Sykars brønn: "Jeg har mat å ete som I ikke vet om." Det var den maten som Elias hadde da han kom til enken i Sarepta, da melkrukken ikke ble tom og oljekrukken ikke fattes olje. Så kommer det - etter det ord som Herren hadde talt gjennom Elias, Luk. 1, 53: "Hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender."
Jeg tror at mange i dag, som er så opptatt med andre, og spesielt med seg selv, om hva de mener seg å ha, som de ikke har, har stanset dem i deres åndelige utvikling. De kunne vært til stor hjelp i Guds rike. I stedet er de blitt selvopptatte vesener, som det står: "... så blir det da bare det ene frø." Ingen vekst og ingen utvikling. De er trådt inn i storkarens rekker som aldri kan lære, og heller ikke vil bli lært. "Men å frykte Herren, er begynnelsen til visdom."
I samfunn med Kristus, ved den Hellige Ånds veiledning, kommer du inn i hans åndelige rikdommer som er gjemt på lønnlige steder. Det står opp til deg. AMEN.

Aage Samuelsen
Vekkeropet -83