Det er veldig lett å forveksle den guddommelige og den menneskelige kjærligheten, uten ved den Hellige Ånds veiledning. Og jeg har aldri hørt så mye prek om å elske hverandre, men heller ikke sett det så lite praktisert som i dag.
Det må være noe fundamentalt feil, i det åndelige syn, når alle kirker og menigheter sier at vi skal elske hverandre og likevel er så adskilt og ligger i så stor strid med hverandre som de gjør nu. Når det står i Joh. 3, 16 at: "GUD HAR ELSKET VERDEN SÅ AT HAN GAV" - uten å kreve igjen, så beviste han det i praksis ved at han gav sin Sønn for å frelse og redde oss fra et evig helvete. Det fantes ikke fnugg av egeninteresse i hans fullkomne gave. Og han elsket hele verden - uten rangsforskjell.
Jesus sier i Joh. 15, 9: "LIKESOM FADEREN HAR ELSKET MIG, SÅ HAR JEG ELSKET EDER; BLI I DENNE MIN KJÆRLIGHET."
I 1. Joh. 3, 18: "ELSK IKKE MED ORD ELLER MED TUNGE, MEN I GJERNING." I Joh. 13, 1 står det: "LIKESOM JESUS ELSKET SINE EGNE, SOM VAR I VERDEN, SÅ ELSKET HAN DEM INNTIL ENDEN."

Den guddommelige kjærligheten blir aldri devaluert, ikke overfor ett eneste menneske. Du behøver aldri å frykte for å falle i kurs, slik som på det usikre valutamarket. Da ville Gud aldri satse på et eneste menneske, for de har for lengst - allerede fra Edens have - kommet fullstedig ut av kurs, og er null verd. Det er bare etter jordisk målestokk og egne prestasjoner at man her i denne verden stiger og faller i kurs. Og det er den synd som så tydelig markerer seg innen de kristne, at de sier de elsker hverandre, men viser det motsatte.
I Guds rike teller ingen menneskelig anseelse, ansiennitet, posisjon eller rang det minste. Den som intet er i denne verden i Kristus, blir i Guds øyne som en ny skapning, regnet etter en ny kurs, - som Peter sier: "I ER DYRT KJØPT, ÆR DA GUD I EDERS LEGEME."

I 1. Joh. 4, 16 står det: "GUD ER KJÆRLIGHET, OG DEN SOM DVELER (altså blir) I KJÆRLIGHETEN, HAN BLIR I GUD, OG GUD BLIR I HAM."Den guddommelige kjærlighet sier aldri: "Han eller hun liker jeg" eller "han eller hun liker jeg ikke". Det er ikke noe rart i at møtene blir slik som de blir, de kan like godt kalle slike møter for "liker, - liker ikke-møter". Det er stadig kursendring. Hva skulle da Gud si om han skulle være slik som oss?

Sier du sannheten til folk har du allerede falt i kurs. Smyger og smisker du for folk med klisne kjærlighetserklæringer står du høyt i kurs, men er null verd i Guds øyne. Paulus sa til Galaterne: "SÅ ER JEG DA BLITT EDERS FIENDE, VED Å SI EDER SANNHETEN." Men også Jesus sa: "MIG KAN I IKKE TÅLE, FORDI JEG SIER EDER SANNHETEN." Falskhet, så som smiger med den ene tungen, baktalelse og sladder med den andre, er fra helvete, og er allerede dømt i seg selv. "... HAN VAR IKKE JA OG NEI, MEN JA ER DET BLITT I HAM; FOR SÅ MANGE SOM GUDS LØFTER ER, I HAM HAR DE SITT JA, DERFOR FÅR DE OG VED HAM SITT AMEN, GUD TIL ÆRE VED OSS."

I 1. Joh. 4, 11: "I ELSKEDE! HAR GUD ELSKET OSS SÅ, DA ER OG VI SKYLDIGE Å ELSKE HVERANDRE." Og den kjærligheten forlanger intet annet enn å gi seg selv for sin neste og krever intet tilbake. "SÅ BLIR DE DA STÅENDE DISSE TRE: TRO, HÅP, KJÆRLIGHET, OG STØRST BLANDT DEM ER KJÆRLIGHETEN." 1. Kor. 13,13. Og i det 8. vers: "KJÆRLIGHETEN FALLER ALDRI BORT." - Altså intet kursfall.
Det er intet underskudd i Guds handelsbalanse med syndere i Kristus, for hans kjærlighet er utgydt i våre hjerter ved den Hellige Ånd. Og så mye som du har av den Hellige Ånd, i ditt hjerte, så mye elsker du din neste. Derfor: Jag etter kjærligheten! Da elsker man ikke i ord og med tunge, men med gjerning.

Aage Samuelsen
Vekkeropet -82