I 4. Mos. 6, 2-5 står det slik: "TAL TIL ISRAELS BARN OG SI TIL DEM: NÅR EN MANN ELLER KVINNE GJØR ET HELLIG LØFTE OM Å VILLE VÆRE NASIREER OG VIE SEG TIL HERREN, SÅ SKAL HAN HOLDE SIG FRA VIN OG STERK DRIKK; EDDIK SKAL HAN IKKE DRIKKE OG HELLER IKKE NOGEN SAFT SOM ER TILLAGET AV DRUER; HVERKEN FRISKE ELLER TØRRE DRUER SKAL HAN ETE. SÅ LENGE HANS INNVIELSE VARER, SKAL HAN IKKE ETE NOGET AV DET SOM TILLAGES AV VINTREET, LIKE FRA KJERNEN TIL SKALL. SÅ LENGE HANS INNVIELSES-LØFTE GJELDER, SKAL DER IKKE GÅ RAKEKNIV OVER HANS HODE; INNTIL HANS INNVIELSES-TID ER TIL ENDE, SKAL HAN VÆRE HELLIG, HAN SKAL LA SITT HODEHÅR VOKSE."

For å gå rett på sak, og uten omsvøp, så er dette et bilde på en åndelig kristen. Den som vil være en åndelig Nasireer har her oppskriften på hvorledes han skal være innfor Gud. Det har vært mange diskusjoner - i nær sagt alle menigheter - om hvordan en kristen skal se ut på utsiden, og det er spesielt kvinnen som får strenge påbud, - og forbud mot å ha krøllet hår. Og de må enten ha hatt eller tørkle på hodet, - dersom de ikke har det gjør de synd. En Nasireer skulle både la hår og skjegg ha skill. Håret, som i åndelige forstand er et bilde på kraften, skal markeres med et klart skille; for der hvor kraften er til stede er det alltid et skille. Samson var et tydelig bilde på det, for håret var et tegn på den overnaturlige kraften han hadde.

Når håret var fjernet var også kraften borte. Jeg har ofte hørt predikanter fordømme dem som har krøllet sitt hår, ut fra Esaias 3,24 hvor det står at den som gjør det skal få en skallet isse. Men de tenker aldri over at det er nettopp det de religiøse frisører gjør med menigheten i dag. De pynter opp menighetens kraft (hår) krøller dem og fikser på dem, og på den måten forkorter kraften. De tar av en lokk her og en lokk der, klipper bort det som er til anstøt, pudrer og sminker menigheten og til slutt står de fullstendig skallet. Menigheten må derfor anskaffe seg parykk, som fort blåser av dem når et pinsevær farer over dem og avslører hele deres skallethet. Og det som skulle følge av en åndsfylt menighet - i en åndelig kraft som setter menigheten i brann, som kaster ut demoner, helbreder syke i tusentall, ja endog oppvekker døde - blir erstattet med all slags kjødelighet. De blir lik Samson, til spott og forakt og en narr for fienden.

Hvem var årsaken til at Samson ble berøvet kraften? Det var en kvinne, - en falsklære i åndelig betydning. Det er den snikende falsklære som berøver menigheten kraften i dag. Samson mistet dessuten synet, det har også menigheten blitt berøvet. Jeg husker en søster som ville bli åndsdøpt. Hun tviholdt på hatten og var livende redd for at den tradisjonelle pølserullen hun hadde i nakken skulle løse seg opp, for det ville være en stor synd. Jeg sa til henne: "Flytt hendene dine, du skal verken ha hatt eller pølse med deg til Himmelen." Hun falt i gulvet, hatten rullet under benken og det lange håret falt nedover hennes rygg. Der ble hun åndsdøpt! At Gud kunne finne på det? Ikke hadde hun hatten på hodet, og pølsen var borte. Men så skakkjørte og forvrengte i sitt syn kan de like forvrengte predikanter gjøre menigheten med sine idiotiske prekener.

Jeg satt på en plattform en gang (i pinsemenigheten) og hørte predikanten preke nettopp om dette tema, hvor han fordømte alle dem som ikke hadde hatt på hodet og de som gikk med krøllet hår. En broder som satt ved siden av meg spurte:"Hva mener du om dette? Det er jo forferdelig å se de unge søstrene som ikke har hatt på hodet?" Predikanten hadde ikke selv så mye hår på hodet, men han var enda snauere på innsiden. Han bandt hele møtet med sin loviske forkynnelse. Og det sa jeg også til denne broderen: "Du er likeså bundet i din ånd som han som står og prater slikt tull!"

Kristus-forkynnelsen blir borte. Bud, lov og regler binder forsamlingen. Galatermenigheten er et trist eksempel på det, og bør være en advarsel til oss i dag: "VAR DET VED LOV-GJERNINGER I FIKK ÅNDEN, ELLER VED TROENS FORKYNNELSE?" Nasireer-forkynnelsen med dens kraftgjerninger ble byttet ut med fariseergjerninger som bandt forsamlingen. Navnet Samson betyr "Hans sol". Menighetens sol er Kristus, nåtidens Nasireer, og når han er vår sol, "SKAL RETTFERDIGHETENS SOL GÅ OP MED LÆGEDOM UNDER SINE VINGER; OG I SKAL GÅ UT OG HOPPE SOM GJØ-KALVER," Mal. 4,2.

Hvor mange er det som fryder seg? Hvor mange er det som er gått ut av stallen? Hvor mange er det som hopper lik gjøkalver? Hvor mange syke er det som blir helbredet? Når de i Det gamle testamentet kunne få oppleve slike ting, hvor meget mer da ikke i vår nytestamentlige tid? I stedet for å ta vare på troens mektige forkynnelse, tar de vare på gamle hatter over en hårrull for liksom å bevise at de er hellige, men de er fullstendig ribbet på innsiden. Helligheten sitter verken i hatt eller hår. HAN er blitt oss vår helliggjørelse!

Og dette er kjennetegnet på en ekte Nasireer: Han drikker ikke sterk drikk eller skjøgens horevin (falsklærens berusende og larmende lære), men han drikker Nasireerens åndelige vin i nye skinnsekker. Jesus sa til disiplene: "JEG SKAL IKKE MERE DRIKKE VIN AV VINTREETS FRUKT FØR DEN DAG DA JEG SKAL DRIKKE DEN NY I GUDS RIKE." Og på pinsefestens dag fylte han sin himmelske vin i 120 nye skinnsekker, og det gav Nasireerslekten et markert skille, for de lot håret (kraften) vokse fritt. Det er også tegnet på at de ikke skal binde kraften, men la Ånden virke fritt i menigheten, slik at Kristus kan bli herliggjort, og ikke predikanter som ønsker å ha et stort navn, men som er fullstendig flintskallet på innsiden. Hold all lovisk forkynnelse unna deg, hør ikke på pratmakere som luller deg inn i falske forestillinger og fører deg på avveie. Vær en ekte Nasireer for Herrens åsyn, selv om alle andre skulle forlate deg. Herren er hos deg. AMEN.

Aage Samuelsen
Vekkeropet -83