Når jeg i over tredve år har virket som predikant, har jeg fått anledning til å studere
og tenke over det som har hendt meg opp igjennom årene, og ut i fra det har jeg fått et
klarere bilde av den åndelige tilstand først og fremst i vårt eget land.
Jeg hater ikke et eneste menneske, men jeg hater falskhet.
Og jeg vil bare konstatere at de utenfor de kristne organisasjoner, har full rett til å rette
en anklagende finger mot dem som kaller seg kristne.
Når de ser alle kirker, menigheter og sekter, som strider og kjegler seg imellom, og
kjemper hver for sitt eget, mens syndere dør i tusentall rundt dem uten at de bryr seg
det minste om dem, men kjegler bare videre.
De har for lite av Gud, og for mye av seg selv, de kaster de åndelige verdier fra seg,
og holder krampaktig fast på sitt eget, mens verden ryster på hodet av dem.
Når den frelste så vanskelig blir frelst, står det, -hvordan skal det da gå den ugudelige?
Hver enkelt av de troende må rope til Gud: -Møt meg på ny, Herre! -Så vil Gud
komme i hast, og møte den lengtende sjel.

Innledningsvis vil jeg tale over det som står i Esaias 48,22: ''Det er ingen fred, for de
ugudelige''. Så mye fredsarrangementer og konferanser som det er nu, har det aldri
vært i historien, men det har heller aldri vært så mye krig, frykt og nedslaktning av
mennesker som nå. Opprustning og utplassering av våpen bare stiger og stiger.
Guds ord sier: ''Det er ingen fred for de ugudelige''.
I Salme 35,20 står det: ''De opptenker svik'', og i 28,3: ''De taler fred med sin neste,
enda det er ondt i deres hjerte''.
I Esaias 9,6 er det en profesi om Jesus, hvor han er kalt fredsfyrsten, og han sier til
disiplene: -Min fred gir jeg eder, ikke den fred som verden gir.
Det deles ut fredspriser hvert år, men ingen fred er i sikte. Moskva kaller seg det freds-
elskedes land, hvilket er blank løgn. De okuperer det ene land etter det andre, og dre-
per for fote, for å underlegge seg hele verden.

Kirker, sekter og menigheter er rustet  til krig dersom nogen våger seg inn på deres
område, mens de hykler med hverandre en gang i blandt. Det er møte snart på hvert
gatehjørne, predikanter overgår hverandre i mesterskap i taler, og alt mulig av
arangementer settes i gang for å samle folk om vår kirke, vår menighet og vår sekt.
Alle sammen ber på sitt område: -Gud velsigne oss! Mens alle sier: -Vi har rett!
Hver med sine lærebegreper.
Det er ufred, sjalusi og intriger i de forskjellige sekter og menigheter, og alt dette skal
Gud velsigne med sin fred.
Dere må da vel begripe at det er fullstendig på vidda, med alt dette virvaret.

Er det noe underlig at tilstanden er slik i verden, når de som skulle ha fred hater hver-
andre. Ved Jesu fødsel står det i Lukas 2, at englene forkynte fred på jorden.
Så står det i en dansk oversettelse: ''Fred i dem som har Guds velbehag''.
Men det er bare i den Jesus som Gud sendte, og ikke i den Jesus de har laget selv.
Det er umulig for den ugudelige å få fred.
Fredens høyborg, koker av ufred og spetakkel, milliarder på milliarder sløses bort
til fredsbestredelser, til ingen nytte.
Hatets demon herjer i land etter land, mens millioner på millioner sulter og dør.

Det er bare å se i øynene at det bærer mot avgrunnen for hele menneskeheten, og at
det ingen fred er for den ugudelige.
Det er bare en som kan skape fred, det er Jesus -Fredsfyrsten-.
Og den største fredsprisen du kan gi ham, er å overgi deg helt til ham.
Fredsorganisasjoner, politikere, uansett parti, eller verdens største statsmenn, har
ingen fredsløsning, det bærer ubarmhjertig mot slutten for denne verden.
Likeså på Noas tid, så også nu!
Menneskeheten har gått konkurs -Det finnes ingen fred for den ugudelige.

Under den siste verdenskrig, ble det gitt betingelser til Tyskland og Japan for fred, og
dersom de ikke gikk med på dette, ville det få katastrofale følger for deres land.
Så også i det åndelige; -mennesker må gå med på Guds betingelser: -Full kapitula-
sjon, de kristne uansett samfunn kan ikke gjemme seg bak falske kjærlighetsærklær-
inger til hverandre. Vi må bøye oss for Guds ord.
Når Jesus sier i sin yppersteprestlige bønn, Joh.17,20: ''Jeg ber ikke for disse alene,
men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg''.
Og dette er betingelsen: -Kapitulere for det Ord han har talt.
En kan ikke slå av på Guds ord, for å bli akseptert av andre. Det er nemlig det Ord
som skal frelse meg på den ytterste dag.
Da går også det i oppfyllelse om englene sa: ''Fred på jorden i mennesker som har
Guds velbehag.'' Amen.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82