I 1.Mos får vi høre Guds første rop på mennesker. I det 3.Kap.8,9 v: -Der Gud roper
med sorg og smerte på sin dyreste eiendom -mennesket- etter fallet, der han roper: 
''Adam, hvor er du?
De hadde skjult seg mellom trærne i haven. Mennesker har en fenomenal evne til å
skjule seg og kamuflere sin tilstand.
I min tid som predikant har jeg møtt tusenvis av mennesker som er rene eksperter til
å sminke sitt sanne jeg, og dribler med taleflom, av anklager, sladder, løgn, parret med
unnskyldninger om andre, for å skjule og unnskylde sin egen tilstand. Det er mennesker
du aldri kan stole på, de er lik kamelonen som skifter etter de omgivelser de opererer
på, de lar seg kjøpe for et billig ord.

Som det står i Esaias 28,15: ''Det har gjort løgn til sin tilflukt, og svik til sitt skjul''.
De elsker å gjøre seg bemerket, der hvor de opererer, og kommer de ikke til der
hopper de gjerne over til et annet sted, for å skaffe seg oppmerksomhet, mens Gud
forgjeves roper: ''Hvor er du?''
De har blitt så durkdrevne i sin ferd at de tror i sin tilstand, at de er veldig fri.
De aner ikke at det følger en motbydelig ånd med dem, som det er umulig for dem å
skjule. I Jer. 23,24: ''Kan nogen skjule seg på lønnlige steder, så ikke jeg kan se dem,
sier Herren''.

Alt ligger nakent og bart, for ham som vi har å gjøre med, han som oppfyller hele him-
melen og jorden. For slike personer er det umulig å bli tilfredsstilt hvor de så enn er, og
hva de foretar seg, med sine vitnesbyrd, følger hele deres -jeg-, fra et svikefullt hjerte.
Da Job skulle rettferdiggjøre seg ovenfor Gud, så sa han: ''Jeg holder fast på min egen
rettferdighet''.
Men da Gud begynte å tale til ham, og spurte Job: ''Hvor var du da jeg skapte himmel
og jord, måne og stjerner osv''? Og da Gud hadde endt sin tale, ydmyket Job sitt
hjerte for Gud. -Jeg hat talt om noe jeg ikke forsto, jeg tar tilbake alt jeg har sagt, jeg
har talt i uforstand.
Og Gud roper ut til hele jorden, til den som ennu er villig til å høre, for å få dem ut fra
sitt skjulested, og løse dem fra all sin kamuflasje og falskhet, og gi dem et hvilested i
stedenfor et skjulested.

Disse som flakker hit og dit, er til stor skade for seg selv og for andre, de tror om seg
selv, at det er noe spesielt med dem. På en måte er de jo det, de er til vemmelse og
ikke til velsignelse.
Da Jakob stjal førstefødselsretten fra sin bror, og han skulle ha sin fars velsignelse 
hadde han en lodden kjortel på seg, og trådte frem for sin blinde far, og Isak kjente på
han og sa: ''Røsten er Jakobs men hendene er Esau`s''.
Men da Gud åpenbarte seg for Jakob, og han begynte å bryte med Guds engel for å
bli velsignet av Herren. Da sa Gud til ham: ''Hva heter du? -Da måtte han si navnet
sitt: -Jeg heter Jakob''. Som egentlig betyr -bedrager-.
Da slo Gud til ham på hofteskålen og sa: ''Fordi du sa dette, skal du fra nu av hete
Israel, som betyr -fyrste med Gud-.
Men hans gange var tydelig merke etter møte med Gud.
Og får du et møte med Gud, så blir du merket for livet.
Det er det Gud gjør med et menneske, som lar hele hammen falle.

Om hver eneste en av de troende, uansett hvor de er, og hva de kaller seg, kunne falle
inn for Guds åsyn, og rope som Jakob: -Jeg slipper deg ikke før du har velsignet meg.
Så ville Guds velsignelse strømme som en flod over hver enkelt.
Aldri har jeg vært så sikker som jeg er i dag, på at både kirker, bedehus, menigheter
og sekter og alle religiøse grupperinger er et ypperlig skjulested for mennesker med et
svikefullt hjerte, som selger sin sjel for smiger, ros, ære og en fremskutt posisjon der
hvor de er.
Fasaden er i orden, men hvor er du? -Hvem er du? Og hva gjør du? Og hva har du?

Når Jesus kommer, vil det vise seg hvor du er, hvem du er, hva du gjør, og hva du har.
Det er menneskets lodd en gang å dø, og deretter dom.
Herren sier: ''Sønn, datter, -Gi meg ditt hjerte!
Når du gjør det, tar han også dine problemer, dine feiltrinn, helbreder deg helt igjenn-
om, både til ånd, til sjel og til legeme i jesu navn. Amen.


Radioprogram av Aage Samuelsen -82