Også i dette programmet vil jeg tale om Troens dåp, som har en voldsom betydning
for den enkelte, det kan bringe deg inn på et nytt område som du aldri har vært på før.
I siste sending lovet jeg å klargjøre om den ny-testamentlige dåp fra det gamle testa-
mentet.
Aldri har dåpen og dens betydning blitt så alvorlig for meg å forkynne som da jeg fikk
tak i oversettelsen fra dødehavsrullene. De som av en jødisk gjetergutt ble funnet i
hulene ved dødehavet gjemt i leirkrukker, for å åpenbares for folket før Jesus kommer.
Der står det om at fallet begynte med sjalusi i satans hjertet mot mennesket som ble
skapt i Guds bilde. Hvordan satan i sitt hjerte bestemte å ødelegge Guds skaperverk
ved å forføre Eva og Adam til fall. Og hvordan de ble jaget ut av Edens have, de
angret og de ba til Gud om tilgivelse for å komme tilbake til Paradis, men veien var
stengt.

Mens Adam og Eva gråt og ba, befalte Gud dem å gå til Jordan, der skulle Adam stå
i førti dager og førti netter. Han befalte Eva å gå til elven Tigris og hun skulle stå like
lenge. da syvogtyve dager var gått, skapte satan seg om til en lysets engel,
og gikk ned til Eva og sa: ''Jeg er sendt av Gud til deg, for å si til deg.
-Han har hørt dine bønner, og sett dine tårer, nå behøver du ikke lenger stå her,
men gå til din mann Adam.
Og satan gråt med henne, tok henne ved hånden, og ledet henne til Adam.
Da Adam fikk se dem, ropte han til Eva i fortvilelse: -O, Eva, har du atter latt deg
bedåre av satan`s tale?

Som jeg tidligere har sagt, er Eva et bilde på menigheten, som gang på gang lar seg
forlede av satan`s falske tale. Han hater mennesker, han hater Guds menighet.
Og det merkelige er at dåpen er blitt et anstøt for de frelste -som kaller seg frelst-, og
for de fleste.
For ved dåpen blir satan og demonene konfrontert med Jesu Kristi død og oppstand-
else. Det er det som har beseiret åndsmaktene i himmelrummet.

Når denne dåpshandlingen blir foretatt, skaper det veldige protester og opprør, mens
den dåpen som ingen betydning har for Gud eller for vår sjels frelse, -barnebestenk-
elsen- ingen protester møter. Hvorfor?
Fordi både djeveler og mennesker ikke har sans for det som hører Guds rike til, det
er kun dem som i Guds befalinger ser redning for sin sjel, som velger å gjøre det som
Jesus har sagt: ''Den som tror, OG BLIR DØPT, skal bli frelst.

Da Moses skulle lede Israel bort fra trelldommen i Egypten til frihet gjennom det røde
hav, reiste Farao seg i protest, og her er det et bilde på satan. Han protesterte mot
Moses og kom med alle slags forslag og innvendinger, for å hindre Israel i å komme
ut av trelldommen i det han sa: -Vel I kan gå og ofre til eders Gud her i landet.
Men Moses sa: -Det er ikke rådelig å gjøre så, for det vi ofrer til Herren vår Gud
er en vederstyggelighet for egypterne, om vi nu ofret for egypternes øyne, det som er
en vederstyggelighet for dem, ville de ikke da kaste sten på oss? -Nei tre dagsreiser
vil vi gå ut i ørkenen, og ofre til Herren vår Gud, som Han har befalt oss.
Da sier Farao: -Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen, men
I må ikke dra langt bort.
Er ikke det typisk for djevelen, han gir ikke godvillig slipp på sitt offer.

I alle bibelske spørsmål, vil alltid djevelen blande seg inn, han er Gud og menneskets
svorne fiende, det er disse tre dagsreiser som satan vil hindre deg i å få oppleve:
-omvendelse, altså, snu om, det er den ene dagen, den andre dagen, -død og be-
gravet med Kristus, -den tredje dagen, -oppstått med Kristus, for å leve et helt nytt
liv.
Da Abraham skulle ofre sin sønn Isak, gikk han med sin tjener tre dagsreiser fram, da
så han offerhaugen. Da sier han noe bemerkelsverdig til sine tjenere: -Stå der! -Jeg og
gutten kommer tilbake. Hvorfor sa han: -Vi kommer tilbake! -Fordi han så frem til
Jesu død, begravelse og oppstandelse på den tredje dag.

Jeg vil også ganske kort nevne dronning Ester, som på den tredje dag kledte seg i høy-
tidskrud. her hadde hun en profetisk åpenbaring om at han som Israel dømte til døden,
sto opp igjen på den tredje dag, og som Israel skal møte igjen som deres konge
evindelig.
Når jeg leser Salme 22, om Jesu lidelse og død på korset i vers 17: -For hunder om-
ringer meg, de ondes hop kringsetter meg, de har gjennomboret mine hender og mine
føtter.'' Hvordan kan noen gjøre Salme 22 til sin Salme, uten å ta del med ham i hans
korsfestelse og død? Og hvordan kan noen bryte ut med David i Salme 23: ''Herren
er min hyrde, meg fattes intet''. -Uten å oppstå til et nytt liv i han?

Det er bare en Herre, en tro, en dåp.
Vi er gjort lik med ham i hans død, vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden,
Rom.6. Forat likesom Kristus ble oppreist fra de døde, ved faderens herlighet, så skal
også vi vandre i et helt nytt liv, for er vi blitt forenet med ham, ved likheten med hans
død, så skal vi også bli det ved likheten i hans oppstandelse.

Jeg vil til slutt nevne Profeten Esaias, som fører oss inn i hele frelsesverket på Golgata.
I Kap.53, begynner han med: ''Hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem ble
Herrens arm åpenbart! Men Esaias stopper ikke bare med det, men i Kap.54, åpner
Gud døren for ham inn til Kristi oppstandelse fra de døde, med disse ord: ''Rop med
fryd du ufruktbare som ikke fødte, bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barns-
nød, for den ensliges kvinnes barn, er flere enn hennes som har mann, sier Herren.
Og der ser han rett inn i hedningefolkets frelse, som trodde det budskap de hørte, og
for hvem Herrens arm ble åpenbart.
For alle de Hellige både i det gamle og det nye testamentet var Jesu død, begravelse,
oppstandelse, også deres død, begravelse og oppstandelse et livsgrunnlag, både for
dette liv, og for evigheten.

Det finnes absolutt intet kompromis med noen lære utenom dette, hva de enn kaller
seg, i dette er det frelse, både for ånd, for sjel og for legeme.
Ditt ja til dette, er din redning.
Amen.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82