''Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt''.

Et uttrykk som ofte blir praktisert er dette: ''er det så nødvendig''? eller
''behøver jeg å gjøre det og det''? - når troens forkynnelse kommer
menneskene på nært hold.
Det står i salme 119.4: ''Du har gitt dine befalinger forat en skal
holde dem nøie''.


Gud har aldri gitt oss en lettvint frelse.
I 1.Kor.6.20 og i 7.23 står det: ''I er dyrt kjøpt! Bli ikke menneskers
træler''.


Når ordet blir holdt frem slik som Gud har sagt det gjennom sine salvede
vitner, så mener han det han har sagt.
Om menneskene velger en lettere vei til frelse, enn den vei Jesus har banet,
blir det på deres eget ansvar.

Ordet frelse kan ikke skaltes og valtes med etter eget forgodtbefinnende.
Enten er vi på vei til et evig helvete (den brede vei) - eller ved Guds ord
på vei til en evig himmel.
Og det folk aller mest vil, det er å høre minst om helvete.

De fleste av de som forkynner Guds ord i dag er ikke klar over at de ved
sin tøyelige forkynnelse som tolererer alle salgs læresetninger flytter grense-
skillene, som deres fedre har satt, så langt ut som mulig for å favne alle
uansett hva de lærer, og titulerer hverandre som brødre og søstre.

Hvis en protesterer mot en slik form for kristendom sier de: ''Du skal ikke
dømme''.
Det har heldigvis Jesus fritatt oss ifra, i det han gjorde et klart skille ved de
ord han overlot til disiplene å forkynne: ''Hver den som tror og blir døpt,
skal bli frelst''.

Og så kommer grenseskillet:
''Den som ikke tror er allerede dømt''.

Det er denne forkynnelsen som var årsak til den første menighets fremgang,
men som også ble en stagnasjon for menigheten da Djevelen fikk puttet inn
sin falske forkynnelse om barnedåp, som nær sagt i alle samfunn blir forsvart
med nebb og klør.

Jo sterkere troens forkynnelse og Guds befaling blir forkynt og grenseskillene
tydlig markert, jo mere raser fienden.

En pararell til dette er Israels kamp for det land som Gud har gitt dem, som
Israel nu krever tilbake etter 2000 års okkupasjon av fremmede makter.
David sier i Salme 120.7: ''Jeg er bare fred, men når jeg taler gjør fienden
seg ferdig til krig''.


Det er en smertens vei å forkynne troens budskap uten hensynstagen hverken
til seg selv eller andre. Men Paulus sier: ''Vi forkynner ikke oss selv, men vi
forkynner Kristus''.


Før Kristus kom ned til verden som Guds sønn, så visste hele Guds englehær
i himmelen hvem Guds sønn var.
Han var sammen med englene og både han selv og englene visste hvilken frem-
tidig oppgave han hadde som Guds utpekte offerlam nemlig: -Først å beseire
Satan og hele hans demonhær i himmelrommet, for så ved sin seier på Golgata
å frelse mennesker som tror på dette, fra et evig helvete til en evig himmel.

Den som forkynner et annet evangelium enn dette for å stå høyt i kurs hos
mennesker, har selv satt seg under dommen.
Søker vi å tekkes mennesker da er vi ikke Guds tjenere.

Ingen kan titulere seg som frelst uten å ha gått inn på den smale vei som fører
til livet.
Derfor bør du som kaller deg frelst se etter hva Gud har befalt deg å gjøre.
Nemlig først og fremst som Peter sier på pinsefestens dag: ''Omvend eder
og enhver av eder lar seg døpe på Jeus Kristi navn til syndernes for-
latelse, så skal I få den Hellige Ånds gave''.

''Han har gitt sine befalinger, forat
vi skal overholde dem nøye''.

Amen.




AAge Samuelsen
Fra Vekkeropet