Jeg har tatt utgangspunkt i fra Salme 149: ''Syng Herren en ny sang''.
Det er stor forskjell og synge for å prestere noe for mennesker og det å synge for
Herren. Jeg vil heller høre en bror eller søster som etter menneskelig skjønn ikke har
så flott stemme som de sier, men som synger i hjertets enfold, enn å høre på skolerte
sangprestasjoner men som ikke har åndens salvelse over seg.

Det er jo så mange forskjellige meninger om både sang og musikk, jeg har jo hørt fra
før i tiden at det var synd å spille fiolin på møtene, så kom trekkspillet, og det var jo
stor synd, det var rene dansemusikken.
Men til og med i dag, så holder de fast ved de gamle tradisjoner, at jo kjedeligere
sangen og musikken er jo mere åndelig skal det være.
Jeg kan aldri forestille meg en himmel med sang og musikk som dysser folket i søvn.
For i himmelen skal sangen lyde som mange vanners brusen.
Verden har stjålet sangen og musikken og misbruker den, mens de som kaller seg
frelst sitter med salmer og sanger så kjedelig at til og med åndsmaktene sover i ro
og fred.

Jeg vil ta fram noen eksempler fra bibelen som de kristne burde ta ad notam i dag.
I Dommernes bok 5.kap. da fienden truet med å ødelegge Israel, da hadde de en
kvinne der som het Debora, og det står om henne at hun malet folket og sier i det
3 vers, ''Hør I konger, lytt til I høvdinger! Jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge
Herren, Israels Gud''. Og i det syvende vers: ''Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen
før jeg, Debora stod frem, før jeg sto frem, en mor i Israel.
Og i det 10 v. ''Syng I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I
som vandrer på veien''.
Det er den sang og det er den musikk som demonene frykter. Når det gjelder kunst i
sang og musikk, har du lite eller intet å stille opp i mot verden, og prøve å konkurere
med menneskelagde salmer og sanger eller kristen popmusikk og sang, gir en flau
smak i munnen, det blir som det står i Jobs bok 6,6: ''Hvem vil ete det som det ingen
smak er i, uten salt, eller er det smak i eggehviten, og videre, det byr meg imot å røre
ved det, det er for meg som utskjemt mat''.

Den som skal spille og synge og danse inn for Herrens åsyn, må ha den Hellige Ånds
kraft over seg, noe annet er intet verdt.
Da David spilte på harpen og sang for Herrens åsyn, vek den onde ånd i fra Saul.
Salme 40,4 -Han la i min munn en ny sang. Og i salme 42,10 -Om natten er hans
sang hos meg.
Herren har ikke velbehag i noe annet enn det han har gitt oss. David ble kalt Israels
liflige sanger, og i Nehemias 12,27, skulle de holde gledesfester med sang, og Israel
lovet Herren med basunklang, med harpe og citar, pauke, strengelek og fløyte og dans.

I dag sier de at vi har fått oppleve mere enn dem i det gamle testamentet, dersom de
har det, hvorfor er da sangen og musikken da så gørr kjedelig, og uten den minste gnist
av liv. Hvorfor ikke gå tilbake til det gamle testamentet for å synge i begeistring for
Herren. Jeg tror at sangen og musikken i det gamle testamentet hadde mere av Åndens
salvelse enn de fleste av de frelste i dag, fordi de så frem til det vi har opplevd, og
enda frydet de seg.
De sangene som skal synges i menighetene i dag, må i både tekst og tone være in-
spirert av den Hellige Ånd, noe annet er intet verdt.
Vi skal gå syngende gjennom Perleporten, vi skal synge i himmelen med fullkommen
tone og med fullkommen røst. Der sangen ingen kritikk møter, ingen stengsler, og en
endeløs tilbedelse og begeistring synge lammets nye sang, hvor den Hellige Ånd i
evigheters evighet skal lede oss i et reportuar som aldri vil ta slutt.
Alt som har ånde; -Love hans Hellige navn. Halleluja! Amen.

Radioprogram av Aage Samuelsen -82