Det er noe som har rørt seg i mitt hjerte i flere år, spesielt i de senere år, og det er det
Jesus sier i Joh. 17,21, -At de alle må være ett.
Den enhetstanken som blir forkynt fra forskjellige talestoler i de ulike kirkesamfunn er
en meget farlig og villedende forkynnelse og har intet å gjøre med det Jesus sier i Joh.
17, 21-22: ''At de alle må være ett''.

Det er en meget besnærende forkynnelse fordi det tiltaler vårt kjødelige sinn, for en vil
jo så gjerne være bibelsk og ikke støte noen, men elske alle. Derfor hører vi så ofte,
det sies så vakkert: -Vi skal elske alle!
Men det er jo så langt i fra det Jesus talte, da han sa: -At de skulle være fullkomment
til ett. All den sentimentale kjærlighetsforkynnelse som preger de fleste forkynnere
uansett samfunn, har intet å gjøre med den guddommelige enhetstanken.
Man kan aldri vantro og tro, vann og olje, barnedåp med bibelsk dåp, dertil er skillet
så markert og avgjort.
Det lar seg ikke gjøre å forene Kristus og Beliar. Den første tide menighet hadde klare
skillelinjer i sin forkynnelse, som markerte seg så tydelig ved den Hellige Ånds kraftige
gjerninger, at av de andre våget ingen å holde seg til dem. Altså der ser vi at den som
i ånden var ett, og så kommer det, -og de andre, dem som ikke er enige og lydige mot
den bibelske forkynnelse er av de andre.

Den sammenblandingslære som griper om seg over hele verden, er et utslag av satans
raseri mot troens og bibelens lære. I 2.Joh.9-10v. står det: -Hver den som slår inn på
avveier, han har ikke Gud, den som blir i læren, han har både faderen og sønnen.
Dersom noen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders
hus, og by ham ikke velkommen, for den som byr ham velkommen, blir medskyldig
i hans onde gjerninger.
Guds ord er brutalt, avslørende og kraftig, det er som et tveegget sverd som kløver
sjel, ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

Det finnes ingen sentimentale følelser der, det advarer mot et evig helvete og viser vei
til en evig himmel. Det appelerer og taler til menneskets egen vilje, og gir en åndelig
opplysning med advarsel mot all slags sammenblanding.
Når Nehemias etter Guds befaling bygget opp igjen Jerusalems murer, renset han ut
alle de fremmende som jødene hadde blandet seg med.
Og i det 13.kap. 23-24 vers, står det: -På den tid så jeg også de jøder som hadde
tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer; av deres barn talte
talte halvdelen asdotittisk - de kunne ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tunge-
mål. Men Nehemias hadde ingen barmhjertighet med denne sammenblanding, men
jaget dem ut og innførte det jødiske språk.

Det er det åndelige språket som må føres inn igjen, dette er den himmelske vekkelse.
Dette er basunens klare lyd, dette er den åndelige enhet som verden trenger å se, og
ikke et virvar av læresetninger. Amen

Radioprogram av Aage Samuelsen -82