Gud har aldri nektet et menneske å være glad, likesom han aldri har nektet menn-
eskene å gjøre hva de vil.
Det er heller aldri satt noen grense for glede, for som Peter sier om den gud-
dommelige glede: "Den er over vettet", men spørsmålet er:
Hva er motivet for din glede?
Gud vil at vi skal ha det godt i alle deler, både åndelig og timelig.

Verden gleder seg over det de har og hva de gjør av saker og ting som kan
bringe resultater.
Forretningsverden, filmverden, kunstverden, idrettsverden, alle gleder seg over
sin fremgang.
Slik kunne jeg nevne i det uendelige.
Men Guds ord setter sluttstrek ved verden ved å si: For hvad gagner det et
menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller
hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?"
Matt. 16.26

Hvis vi vender vårt blikk mot de kristne i dag, finner vi den overvettes glede i den
enkelte og i menigheten er mangelvare.
De vil gjerne ha glede, men den må ikke gå over vettet.
Pastoren gleder seg over fremgang i menigheten og for hvert nytt medlem han kan
skrive inn i protokollen.
Han gleder seg når hans predikner får applaus, slik at han kan stige et trinn høyere
i menneskers øyne.
Han gleder seg over ros for sin innsats og sine predikener og over hvor dyktig
han er.
Det er ikke galt å glede seg over fremgang, det er motivet som er galt.

Den guddommelige glede har sitt feste i at våre navn er skrevet i Livets Bok.
Noen gleder seg når ånden faller i møtene, og de blir grepet av den samme ånd.
Eller når de syke av alle slag blir helbredet og de onde ånder farer ut.
Dette er heller ikke galt.
Vi gleder oss over den kraft som er i evangeliet, men det er her mange har gått feil.
Nemlig ved å tro at dette er toppen av vekkelse.

Men for en mann som har prøvet nær sagt alle former for gledesytringer, sammen
med prøvelser er alt det som skjer rundt en for intet å regne, , mot det å være
akseptert som frelst av nåde og ha mitt navn skrevet i Livets Bok.
Endog før verdens grunnvoll ble lagt.
Dette er ekte motiv for glede.

Om jeg ser by etter by skake under Guds kraft, om jeg taler for tusener av tusener,
om jeg ser skarer av syndere bli frelst, døpt i vann og åndsdøpt, eller mengder av
syke bli helbredet, kan dette aldri hjelpe meg på dommens dag.
"Men nu blir de stående disse tre: -tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er
kjærligheten".
1.Kor.13.13
Kjærligheten til hva?
Til Kristus.
Dette er selve grunnlaget for den glede som går over vettet.

Et Jehovas vitne sa til meg engang: "Har du ikke lest hvor det står at det er intet
nytt under solen?" "Det stemmer det" svarte jeg, "bare over solen".
Det står i salme 34.6
"De så opp til Ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam".
Når verden kan juble over sin fremgang på alle områder, som ingenting er verdt,
hvor mye mer skulle da ikke vi glede oss, som har kommet i kontakt med den
største makt og autoritet som finnes i verden?

Det var en nyfrelst som var så glad over at han hadde blitt frelst og løst fra sine
alkoholproblemer og mye annet, at han midt under møtet reiste seg opp og gikk
på hendene rundt hele lokalet.
Pastoren og brødrene og menigheten ble jo helt forskrekket og sa: "Du kan ikke
gjøre sånn", "jo" sa han, "Før sjanglet jeg full på beina mine for satan, og nå skal
jeg gå på hendene for Herren og prise ham med hue ned.

De fleste av de som kaller seg frelst i dag, som sitter i sine pene og pyntelige
menigheter, tar anstøt av mange nyfrelstes glede over den totale forandring som
er skjedd med dem.
Og så prater de seg i mellom: "Han ødelegger møtet".
Men det er ikke møtet han ødelegger, det er søvnen han vekker dem opp av.
De har gått sovende til og fra møtene i 30-40 år.
De kan ikke forstå en slik uttrykksform for glede.
Men den guddommelige glede går over all forstand, en overvettes glede.
Tenk på hva du er frelst i fra og hva du er frelst til, så vil du få oppleve den
samme glede.
Amen.



Aage Samuelsen
Vekkeropet 1984