"...Gjennom strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham." salme 66 v.6

Det kan hende for noen og hver som tror på Gud at det synes som om både menn-
esker og Gud har forlatt en.
Men han har sagt det utrykkelig:
"Jeg vil ingenlunde slippe deg, og ingenlunde forlate deg:" Heb. 13.5, og
"Han er nær hos dem som har en sønderbrudt ånd, og et sønderknust hjerte."

Vi har vel den innstillingen av og til at når alt synes å gå godt, så sier vi: "Gud er en
fantastisk Gud."
Men Gud er like stor og herlig i motgang som i medgang.
Moses sier i sin avskjedssang i 5. Mos 32,4: "Klippen! - fullkomment er hans
verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og
rettvis er han".

Så om du synes han er langt borte så er han nær allikevel.

Når Israel stod foran det Røde hav, med Egyptens hær etter seg, da var han der
og åpnet vei for dem.
I 1.Kor. 10.4 står det så herlig: "Og klippen som fulgte dem var Kristus".

Satan vil ha deg til å bli opptatt med vanskelighetene, men det står i salme 34,6:
"De så opp til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam".
Han har sagt: "Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i
blandt dem".


Da tre unge menn kastet seg inn i ildovnen var han der som fjerdemann, og som
kvartett sang de herlige lovsanger til Gud.
Da Daniel ble kastet ned i løvehulen, da var han der og låste munnen på løvene:
Det samme gjør han i dag.
Når fiendens hærer nærmer seg, er han en ildmur rundt omkring dem som
frykter ham
.

David sier i Salme 23: "Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter
jeg ikke for ondt; for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg".


Videre må jeg igjen sitere 5.Mos. 32.10: "Han vernet om, Jakob, han våket
over ham, han voktet ham som sin øiesten".

Da den spedalske ropte til Jesus om helbredelse, rakte Han sin hånd ut og sa:
"Vær helbredet", og straks forlot spedalskheten ham.
Det er i vandringen med Jesus, i ondt rykte og i godt rykte, i medgang og i mot-
gang at du lærer å stole på ham som har sagt: "Ingen skal formå å rive dem ut
av min faders hånd".
Joh. 10, 28-29

Det vi ser frem til nå er å få møte ham personlig når han skal hente alle sine.
Da skal vi se ham som han er.
Når vi løftes opp i skyen, - da vil han være der.
Når vi kommer hjem til himmelen, da vil han være der som selve midtpunktet i
evigheters evighet, - hvor det store koret, uten tall, skal synge frigjørende sang.




Aage Samuelsen
Vekkeropet 1983