Det er mange slags guder og mange slags trosrettninger, men det er bare en levende
Gud, og en levende tro!
De mengder av trosrettninger som opererer rundt omkring i verden, men som ikke
har forbindelse med Gud, kalles "Kadaver-tro", altså en død tro.
Ikke underlig at Paulus sier: "Vi vendt oss hver til vår vei".
Den tro som har Guds velbehag er den levende tro, og den går ikke på akkord med
noe som er av denne verden.
Den holder seg alene til Guds levende ord, og ernærer seg kun av det.
Den støttter seg ikke til noen, men kun til det Gud har sagt.

Det er mange etterligninger av den levende tro, og de skammer seg til og med ikke
for å titulere seg som "kristen tro".
Det er derfor nødvendig å ta frem eksempler fra bibelen om dem som praktiserer
levende tro.
Det står i Hebr.11.1: "Tro er full visshet", med andre ord ingen vakling, ingen
halting hit og dit, men en stø kurs for sin tro.
Fili,1.6: "Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i
eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag".

2.Tim.1.5: "Da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i deg, den
som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på
også bor i deg".


Abraham står som et lysende eksempel på den uskrømtede tro, og som etterfølges
av dem som har den samme tro.
I full visshet om at det som Gud hadde lovet ham, var han også mektig til å gjøre.
Han ga Gud æren og takket ham for sønnen som ennu ikke var født, -som om han
allerede var født.
Det er uhyggelig å se hvor mange etterligninger det er av denne tro, og som dess-
verre mange lar seg lure av.
Men det er jo slik, at det som er noe verdt, blir mest etterlignet for å omsette det
på det frie markedet.
Man må være ekspert på ekte saker for å avsløre etterligninger.

I dag har vi noe som heter kulturperler, disse fremkalles og fremstilles som ekte
perler.
Det er bare det at de ekte perlene finner man i muslinger som ligger på dypet.
Disse perlene som før har vært et lite sandkorn, har etter lang lang tid inne i
muslingenes mørke gjennomgått en prosess som har omdannet sandkornet til en
ekte perle.
Slik er det også med den ekte troen, som i sin begynnelse ikke var så meget
verdt i menneskenes øyne, men som gjennom en lengre prosess, i det dypeste
mørke, blir omdannet til en verdifull perle.
I bibelens språk heter det: "Den prøvede tro, som er meget kosterligere enn
det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild".

Denne tro er aldri å få på billigsalg, - den betales kun med ditt eget liv.

Under alle omstendigheter, hva som enn møter en i livet, i medgang og motgang, i
sladder og baktalelse, i ondt rykte og godt rykte, i avindsyke og misunnelse, på
Tabors høyder og i dypeste dal, i mørke og dødsskygge, så vet jeg som David,
at: "Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt;
for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg".

De utallige eksempler vi har fra Bibelen etterlater seg en mengde bevis på at troen
- den levende tro - seirer over alt.
"Og dette er den seier som har seiret over verden; vår tro".

Du skal legge merke til at der hvor denne tro blir forkynt og praktisert, hører du
alltid fra de vantro: "Du dømmer oss!"
Men det er ikke gitt oss å dømme noen, det er bare deres vantro som føler seg
verdiløs i møte med den levende tro.

Og det er en annen ting vi skal legge merke til når den levende tro er i aksjon:
F.eks. når det gjelder forholdet til helbredelse og legevitenskap, så støtter aldri
helbredelse seg til legevitenskapen, men til det som står i Guds ord: "Ved hans
sår er vi helbredet".

Den levende tro vet hva vantro er, og for de vantro er det kun menneskelig visdom
og legevitenskap som er deres støtte.

Den kampen som oppstår når den levende tro blir forkynt og praktisert, er nettopp
kampen mot legevitenskapen.
Når de da sier at du dømmer dem som går til lege, eller at det er synd å bruke lege,
så er det ikke det som er sund, men Jesus sier om den Hellige Ånd at han skal over-
bevise "om synd fordi de ikke tror".

Verden har ingen andre hjelpemidler enn legevitenskapen, og om menneskene søker
støtte og hjelp i legevitenskapen er det bare en naturlig følge av deres innstilling til
Gud; nemlig å ikke tro det Gud har sagt!
Men for dem som tror er det også like selvfølgelig det Gud har sagt, at: "Jeg
Herren er eders lege".

Det er selvfølgelig ikke forbudt å si: "Jeg tror på Gud", eller "Jeg er også en
troende", men det er et dårlig forsvar og gir dem en dårlig forsikring for sitt liv.

Om du legger en ekte perle og en kulturperle ved siden av hverandre så er de i
det ytre nøyaktig like.
Det er umulig, for ikke å si uforstandig, å si at kulturperlen ikke er en perle, - den
er det, men den er ikke ekte.
Den ekte perlen behøver ikke å si noen ting i protest mot den perlen som ligger
ved siden av, og fortelle den at den ikke er en perle, eller fordømme den, den er
bare ikke en ekte perle.
Således er det også med den levende tro - den behøver ikke å fordømme vantroen
for å bevise at den er en ekte tro den bare er det.
"Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er
kjærligheten."
1.Kor.13.13

Men det er troen som er veiviseren til håpet, og som knytter oss fast i Guds
kjærlighet i Kristus.
Alle de eksempler vi har i bibelen på den levende tro, knytter oss fast til Kristus
som vi engang skal møte, -troens opphavsmann og dens fullender.
Forsøk aldri å lage tro for å overbevise andre om at du har noe de andre ikke har.
La den levende tro være overbevisningen for omverdenen.

Og du skal heller aldri forveksle tegn, under og mirakler med tro - det er bare troen
som får stadfestelse av Gud ved tegn, under og mirakler, og er kun et utslag av den
levende tro.
Troen må du ha personlig for du kan ikke få delt den opp ved å få en liten bit av
den ene og en liten bit av den andre.
Det er en personlig opplevelse med Gud, et tillitsforhold til alt hva Gud har sagt.

"Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet".
Dette er Den Levende Tro.
Amen.



Aage Samuelsen
Vekkeropet 1984