1.Joh.2,23: ''....den som bekjenner Sønnen, har og Faderen''.
Det var en som sa til meg for en tid tilbake at: -Bare folk forkynte Jesu-navnet, så var
dette fint, for det var om å gjøre dette navnet kjent sånn at folk kunne bli frelst. Så
det spilte ingen rolle hvem som forkynte det, for så lenge de forkynte Jesus, så var det
fra Gud.
Og hvis en bare leser litt av det som står i dette verset, og lukker øynene for andre
ting, så høres det jo tilforlatelig ut. Men vedkommende har kanskje ikke fått med seg
det som Jesus har sagt i Matt.24: ''Se til at ikke nogen fører eder vill! For mange
skal komme i mitt navn og si: -Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.''


Jeg siterer første del i avsnittet: ''Hver den som nekter Sønnen, har heller ikke
Faderen.''
Så kan vel de fleste si: -Ja men dette gjelder ikke oss, her er det snakk
om Antikrist, vi forkynner jo Jesus og har dermed Faderen.

Men forkynner dem Jesus, den salvede Guds sønn? -Eller forkynner de den oppdikt-
ede Jesus, en Jesus de har lagd seg selv, som passer bedre inn i deres forsamlinger.
En mere stillferdig, dannet, skolert, kraftløs liten pusekatt som aldri ville lage splid i
deres menneskelige velorganiserte menighet, som sitter rolig og tafatt og godtar alt
som skjer, men har en klar avvisende holdning til det den bibelske Jesus står for.
Sånn som: -Kaste ut demoner under høye skrik, -helbrede all slags sykdom (uten ass.
fra legevitenskapen) osv, osv,......
''Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har
I fått det, for intet skal I gi det.'' Matt.10,8


1.Joh.2,24: ''La det bli I eder som I hørte fra begynnelsen''.
De fleste som blir frelst i dag, får ikke den ekte og sunne lære som bibelen taler om,
for de fleste som skal forkynne det hele og kraftfulle evangelium, har mest sannsynelig
ikke opplevd kraften fra Gud, eller så har de alliert seg med alle mulige læresetninger
innenfor den enkelte menighet, for å stå høyt i kurs hos mennesker, en såkalt
toleranseånd.
At tidligere åndsfylte brødre og søstre godtar denne lære om den ''nye Jesus'' det er
hjerteskjærende og se på.
Men på den annen side: -Vi er jo fullstendig klar over frafallet, noe som jeg ikke
skal gå nærmere inn på i denne artikkel.

''Hver den som nekter Sønnen, har heller ikke Faderen''.
Har du nektet Sønnen?
Har du nektet den salvede Guds Sønn adgang til dine møter?
Har f.eks. eldsterådet nektet Ham adgang ved å sette opp rammer?
Du vet; der det er rammer rundt omkring i menighetene, der er ikke Jesus, og heller
ikke den Hellige Ånd.

Rammer lages av mennesker styrt av Satan, så som: -Vi kan til en hvis grad forkynne
helbredelse, men den skal for all del ikke praktiseres, for da blir legevitenskapen sinna,
og stakkars alle vår kristne leger og sykepleiere, de kan jo bli arbeidsløse, hvis menig-
heten får øynene opp for at Jesu ord er sannhet.

Og vi kan ikke forkynne den bibelske dåp, for da blir f.eks kirken sinna, og vi er jo
så gode venner med dem, nei dette er stridsspørsmål, så den lar vi ligge.

Kast ut demoner! -Å nei er du gal? Dette skal for all del ikke forekomme i våre flotte
menigheter, her er det jo ingen demonbesatte, vi er jo bare pene og pyntelige kristne.

Og så er det rammene for ettermøte: -Da skal det spilles søvndyssende musikk, sånn
at ingen kan komme i skade for høylytt å prise Gud, og danse i ånden, nei dette blir
ekstase, ja hysteri, sånn galskap skal ikke forekomme.

Der den Hellige Ånds kraft slipper til i møtene, der kan det skje de mest fantastiske og
forunderligste ting, med alle de ting som Jesus lovet vi skulle ha som trodde på Ham.
Når predikanter åpner sine hjerter for den Hellige Ånd, så blir de fylt med det den
Hellige Ånds kraft virkelig innebærer; -Autoritet, makt og myndighet, til å utføre det
den salvede Kristus sa de skulle gjøre i Mark.16.

Her er det ikke snakk om blandingsraser av ymse slag, men ren og ekte tillit til det han
har sagt: -Og disse tegn skal følge den som tror.
Her er det ikke snakk om påklistret kjærlighet, blandingsforhold mellom Gud og lege-
vitenskap, mellom menneskelige tanker og himmelske sannheter.

Den ekte kjærlighet som bibelen snakker om er: -kjærligheten til den Salvede Guds
Sønn, og når du får den kjærligheten på innsiden, da smisker du ikke for fienden, da
bøyer du ikke kne for legevitenskapen, da forkynner og praktiserer du det Jesus sa vi
skulle forkynne, uten hensyn til hverken det ene eller det andre.
Og du kvitterer alt du sier og praktiserer med: -Så sier Herren!
Og det er når du begynner å praktisere dette, at folk får se og oppleve hvilken ene-
stående Gud vi virkelig har.
Husk at det er sjelenes frelse vi skal arbeide for, det er dem vi skal vinne for himmelen.

Det som blir fremstilt i dag i de aller fleste troessamfunn, er så til de grader langt i fra
det opprinnelig, det er rett og slett en vemmelse å se og høre på, det er et stort fjåseri
hvor Gud og Jesus blir fremstilt som noen kraftløse idioter.
Det er på høy tid at de kristne begynner å søke den oppstandne Frelser, og får
øynene opp for denne falskheten som florerer.
Det er jo bare og sammenligne med hva som står i Guds ord, så vil de se at det som
foregår i de fleste menighet ikke stemmer overens med det skrevne Ord.

Vi kan lese om alle de menighetene som forkynner Jesus i dag, men som ikke for-
kynner hele Kristus, men bare det som ikke vekker anstøt.
Høisangen 6,8-9: ''Seksti dronninger har jeg, og åtti medhustruer og unge piker
uten tall. Men èn er min due, min rene.''


Hva er det som skiller henne fra den store mengden?
Jo, det er at hun (Guds menighet) hører Lammet og sier, praktiserer alt hva han har
sagt vi skal gjøre, uten å vingle hit og dit, uten å alliere seg med fremmedlære, tåler
å bli hånet, foraktet, spyttet på, bli kalt forfører og falsklærer, humbugmaker, osv.
Akkurat det samme som Jesus og disiplene ble utsatt for.
Det er henne høysangen snakker om: ''Men èn er min due, min rene.''
Dette er bruden som skal møte Jesus i skyen.
Amen.


Sidsel Dyreng
Juli 2012