Det er veldig lett å se på situasjonen en til tider kan komme opp i, istedenfor å se på
troens opphavsmann og fullender, når Jesus sa: ''Dersom du tror, skal du se Guds
herlighet'',
mente han først tro, uansett hvordan din situasjon er, altså: tro først, eller
handle, for tro uten gjerninger er død, men når vi handler - da skal vi få se.

Disse ord brukte Jesus ved Lasarus grav, og denne situasjonen var menneskelig
sett helt umulig, Lasarus lå i graven, død, og hadde ligget der allerede i 4 dager og det
stinket av ham.
Og det er her vi må stoppe opp og kvitte oss med menneskelige tanker, det er i sånne
situasjoner vi må få øynene vekk fra situasjonen, akkurat sånn som Jesus gjorde,
-Han løftet sine øine mot himmelen og sin himmelske far, altså vekk fra situasjonen
og sa: ''Fader! jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste jo at du alltid
hører meg....''.


Jesus visste at hans far i himmelen alltid hørte ham!
Spørsmålet blir da: -Visste du at han hørte deg når du i din fortvilede situasjon ropte
til Ham, eller holdt du krampaktig fast i situasjonen?
Svaret blir da sånn: -Løste Gud deg fra din situasjon, uansett hva du var plaget av,
når du i nød henvendte deg til ham, -ja, da har du skjønt det, du har fått øynene vekk
fra selve situasjonen, og hadde øynene kun festet på Ham, og da fikk du se og opp-
leve Hans herlighet.
Men løste ikke Gud deg i fra din situasjon, enda du ropte av all verdens kraft, syk
og nedbrutt og helt fortvilet?
Ja, da har du fortsatt fokus på din situasjon, og ikke dine øyne vendt mot Gud.

-Mon jeg vil finne troen igjen når jeg kommer, sa Jesus!
Det var en grunn til at han sa det.
Han gråt da han sto ved Lasarus grav, men det var ikke pga. situasjonen, det var
pga. den vantro som folk der var fyllt med.

Og den samme vantro lever i beste velgående den dag i dag.
Og derfor må en spørre de kristne: -Tror du på det du tror på?
Når en blir slått med all verdens sykdom og elendighet, så har en veldig lett for å se
kun på sin egen situasjon, en sitter i smerter og fortvilelser, og det er veldig vanskelig
å løfte blikket mot Gud, det er veldig vanskelig for ikke å si umulig når fokuset er
vendt mot situasjonen samtidlig.
En må tømme seg helt for den nærværende situasjon, og kun ha øynene (hjertet)
festet mot Gud, altså Han vi ikke ser, men allikevel påstår at vi tror på.
For dersom vi t r o r, (uansett situasjon), så skal vi få se hans herlighet.

En må kanskje gå langt bak i historien for å få opp øynene.
Tror du at Gud skapte Adam ut av støv?
Jeg tror faktisk ikke at det var en veldig komplisert og vanskelig oppgave for Gud,
jeg tror ikke han styrte så forferdelig for å få Adam til å bli som han ble, jeg kan
ikke se for meg at han studerte og lurte fælt på hvordan han skulle greie denne opp-
gaven, hvordan han skulle lage ben, armer, hode, mave, alle innvoller og alle årer,
og at alt sammen skulle fungere optimalt.
- Nei, han bare skapte det sånn som det skulle være, uten det minste trolleri.
Han vet hvordan vi ser ut utvendig og innvendig, han vet hvordan det skal være,
og han vet også om din situasjon, uansett hvor fortvilet din situasjon er, han ser hva
som plager deg, han vet om alt, og han har reservedeler for deg, det eneste han
forventer av deg er: -Dersom du tror, skal du få se min herlighet.

Dette er løftet vi som kristne har fått fra Gud!
Tror du på Gud? Tror du på det du tror på?
Vi skal rive til oss himmelens rike med makt! Har du tro for det?

Når Jesus sa til den blinde: -Gå og vask deg i dammen Siloa, etterat han hadde
smurt en deig av jord og spytt og smurt inn i øynene hans, situasjonsmessig sett var
jo dette helt på jordet vel, vil en kanskje si.
For det første var han blind, og ikke nok med det, men han måtte gå helt til Siloa
for å vaske seg, tror ikke han hadde en førerhund til å geilede seg, og han var jo
født blind så han hadde aldri sett Siloa før, men han gikk da, han gikk i tro, han gikk
i den tro at dersom jeg tror (handler) så skal jeg få se Guds herlighet.
-Og han kom tilbake seende.

Det er mange som sier: -at hadde jeg bare fått se Jesus, så hadde det ikke vært så
vanskelig å tro, og å handle på hva han har sagt.
Men denne blinde han så ikke Jesus, han var blind, men da han handlet på hva
Jesus sa, da fikk han se....

Hadde det ikke vært befriende å virkelig slå i bordet og si:

-Ja, jeg tror på det jeg tror på!
-Og jeg vet at min gjenløser lever, og som den
siste skal han stå frem på støvet.

Amen.



Sidsel Dyreng
23.10.2011