''Har nogen blandt eder som er blitt igjen, sett dette hus i dets første herlighet?
Og hvad synes I om det nu? Er det ikke som ingenting i eders øine?


Dette er et ord som jeg har tenkt mye på de siste ukene.
For har en opplevd den levende Kristus i sitt liv, og erfart hvilken kraft det er i den
levende Kristus, så blir alt annet som ikke har den levende Kristus i seg som ingen-
ting i våre øyne.

De som blir frelst i dag har ikke fått oppleve det virkelige kraftens evangelium, de har
lest om det, hørt om det, men ikke fått en gjennomtrengende berøring av det.
Men mange, mange nyfrelste lengter etter dette, de lengter etter å få se den levende
Kristus i sine menigheter.

Og hvad synes I om det nu?
Dere som har sett dette hus i dets første herlighet?
Dere som har sett og erfart den levende Kristus, hvor tegn, under og mirakler var en
selvfølge i menigheten, hvor Gud gjestet sitt folk med alle slags goder både til Ånd
sjel og legeme.
Spør deg selv hva du synes, jeg sier med hånden på hjerte: -Det er som ingenting
i mine øyne.

Når en har fått opplevd kraftens evangelium i sitt liv, ja da vil en ikke ha noe annet,
uansett hvor flotte sanger det spilles og synges og uansett hvor flinke sangere det er,
men når den kraftens Kristus ikke er en del av det, så er det ikke holdbart for meg.
Jeg har som mange andre opplevd det ekte pinsevær, og for å få det ekte pinsevær
inn i menigheten så må fokusen helt og holdent dreie seg om kraftens Kristus, og det
også i det daglige liv.

Det hviler et ansvar på oss som har opplevd dette, og det hviler også et stort ansvar
på de predikanter som skal forkynne evangeliet.
Det er ledere i menighetene der ute, som virkelig ønsker den levende Kristus i sine
forsamlinger, og går du i en sånn menighet så be til himmelens Gud for dem, for disse
som ønsker velkommen kraftens evangelium må vi regne med har store prøvelser
og kamper.
Det koster å gå veien med Jesus, det koster å få høre det befriende og kraftens
evangelium, det koster dyrt for kjøttet, og det koster dyrt å gi avkall på sine egne
meninger, sine egne forestillinger, men det er når en gjør dette at en virkelig får
oppleve den oppstandne kraftens Kristus.

Feilen hviler ikke på Gud, han er den samme, men leser en hele profeten Haggai så
vil en videre se: -''Fordi mitt hus ligger øde, mens I har det travelt hver med
sitt hus''.

Det er så travle tider for de kristne på det menneskelige plan, at de glemmer full-
stendig sitt eget åndelige liv, det åndelige livet som skulle ha vært første prioritet
for den frelste.
Og da blir det jo så som så da, når dagen for møtet kommer, de haster avgårde i
siste liten, med hundrevis av ugjorte gjøremål surrende rundt i hodet.....osv.....osv..
Og møtene bærer stor preg av dette.

''Har nogen blandt eder som er blitt igjen, sett dette hus i dets første herlighet?
Og hvad synes I om det nu? Er det ikke som ingenting i eders øine?


Skal menighetene få oppleve gamle tiders vekkelse igjen, så må den enkelte av de
som er en del av dette virkelig vite hvor de setter fokusen sin, en kan ikke regne
med kraftens Jesus i sitt og menighetens liv når en fyller seg selv med all verdens
verdslighet, vi skal være en bolig for den Hellige Ånd, og når vi innser dette, og
begynner å handle ut i fra dette, da skal vi ikke lenger høre om alle mirakler, da
skal vi få oppleve det som en realitet i våres liv og i menighetenes.
Og husk dette:

-''Han som satt på tronen sa: -Se jeg gjør alle ting nye''.




Sidsel Dyreng

28 09 2011