For noen uker siden var jeg på et møte, hvor det kom et budskap som inneholdt bl.a:
"For den sløve ånd som har inntatt mitt folk, er ikke fra meg, sier Herren".

Her sier han klart ut mitt folk, ikke de frafalne, eller de verdslige, eller de religiøse,
men mitt folk, altså de utvalgte.
Det er virkelig en skam.
Vi har med en miraklenes Gud å gjøre, som bare øser ut av sin kilde i rikelig monn,
hvis vi bare med et ydmykt hjerte vender oss til Ham.
Istedenfor er vi altfor opptatt av vårt eget ve og vel.
Eller er vi virkelig det?
For vårt eget ve og vel blir kanskje til en avgrunn for oss, hvis vi ikke våkner opp
av den sløve ånd som har inntatt oss.

Mange kan kanskje si: ja dette gjaldt jo bare den menigheten, men da må jeg svare:
han sa faktisk mitt folk, ikke folket bare i denne menigheten.

Vi trenger ikke nødvendigvis å få dette gjennom et budskap, for det står da ganske
så tydelig i bibelen, for dem som fortsatt leser den da.
Sånn som det var på Noas tid, så ser vi også i dag, de ville ikke omvende seg, så
var det da til slutt også bare 8 sjeler som ble frelst.
Vi ser det samme i dag, og det er da ikke noe rart at det står i Luk.18.8:
"...Men når menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?"

Jeg gråter i min sjel dag og natt, når jeg ser den falskhetens ånd som besetter flere
og flere tidligere frelste og forløste sjeler.
De sitter som mumier og godtar alle ting, de gransker ikke engang skriften for å se
om det som blir forkynt stemmer overens med bibelen.
Hensynsdemonen har fått fullstendig overhånd over mange predikanter rundt
omkring.
Dette gjør at den Hellige Ånd ikke blir lederen i menigheten lenger, noe som skulle
ha vært en selvfølgelighet.

Gud gjester sitt folk når de av et ydmykt hjerte kaller på ham, og han er ikke sen
med å svare, og han fortsetter og helbrede, døpe i ånden, komme med budskap og
tydning.
Og han frelser, ja, han er fortsatt med.
Men, og det er et stort men, de som står som ledere i enkelte menigheter har ikke
verken ryggerad eller ben i nesa når det kreves.
Pga. sin åndelige uforstand og mangel på Guds kraft i sitt liv, så er de et lett bytte for
ondskapens åndehær i himmelrommet.

Hensynsdjevelen har sløvet de fleste av dem ned, så de adlyder mennesker mer enn
Gud, de står som tafatte og kraftløse individer, de har ingen autoritet over seg og i
seg, de lar med andre ord Satan få fritt spillerom i deres møter.
De burde skamme seg, det hadde vært bedre om de la seg på kne innfor Gud og
ropte ut sin elendighet, og innrømmet at de uten kraft i det den Hellige Ånd kommer
over dem er de ingenting.

Gud har aldri spurt etter predikanter med flotte prekener, hvem som helst kan gjøre
dette, bibelskolene florere med skolerte predikanter, disse kan skriftene, disse kan å
te seg, de er flotte prekere, men der stopper det også.
Mange av de har ikke, og jeg gjentar, de har ikke det som trenges av et budskap
som skal til for å nå ut til en døende verden.

De trenger kraft i det den Hellige Ånd kommer over dem.
Og dette får de kun ved å kapitulere ved Jesu føtter å si, tilgi meg, for min sløvhet.
Men de er altfor stolte, de vil ikke slippe sitt eget, de ønsker rett og slett ikke den
levende Kristus i sin forsamling.

Synes tydelig jeg hører fra mange kanter når det gjelder Jesus, bort med denne,
bort med denne.
Kjære Gud i himmelen, jeg gråter i min sjel, kjære Gud i himmelen, rør ved folk
der ute.
Hvis det i det hele tatt er noen igjen der ute, som ønsker Jesus velkommen, som
vil se vår fantastiske Gud i virksomhet igjen, hvor vi kan være på samme sted som
de var på pinsefestens dag, i en ånd.....den Hellige Ånd.

Er du en av disse som ønsker gamle tiders vekkelse tilbake, hvor det herlige budskap
igjen skal få den hedersplass den fortjener i menigheten, så be:
"Kjære Gud i himmelen, tilgi meg min sløvhet, og fyll meg med din Hellige Ånds kraft".
Vi ber ikke om nye predikanter, de er det mer enn nok av, men vi ber om at
himmelens sluser skal åpnes over oss.
Og er du for dette, så skal du også få oppleve Salme 126:

"Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende; da fyltes
vår munn med latter og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene:
Store ting har Herren gjort imot disse.
Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade".


 

Sidsel Dyreng
18.05.2011