For noen dager siden opplevde jeg en morsom historie.
Jeg satt og snakket med min nabo som igjen hadde fått besøk
av sin datter og sitt barnebarn.
De hadde også med seg sin hund, som jeg hadde truffet noen
ganger tidligere.

Så jeg satt og småsnakket og koste med hunden, og sa bl.a:
-"lille nydelige troll, og så kostelig lite troll", osv. (De som har
kjæledyr vet hva jeg snakker om).
Da kom jentungen bort som snart fyller 3 år, og sa meget
alvorlig: -"Det er en hund".
Og vi lo alle sammen godt av dette.

Det var meget viktig for denne jenta at jeg skulle skjønne at dette
var en hund og ikke et troll.
Unger er nydelige, de sier det akkurat sånn som det skal være.
Og dette ble veldig talende for meg.

For sånn er det også på det åndelige plan.
"Gud har gitt sine befalinger forat en skal holde dem nøie".
Salme 119.4
En spade er en spade, en hund er en hund, et evangelium, ja det
er et evangelium.

Barn er ikke blitt besudlet av all verdens visdom, de er rene i sine
tanker, og snakker og handler deretter.
Det er ikke for ingenting at Jesus sa: "Uten at I blir som barn igjen..."
Da får vi den barnslige og levende troen, og tror og handler deretter,
uten all verdens innblanding i dette.
Og da trenger vi da ingen til å rettlede oss, men vi skal være lært av
Herren.

Så vær obs på hva du sier når du forkynner, vitner eller annet,
husk at vi er mange "barn" i Herren der ute, som ikke godtar
noe "slinger i valsen".
Amen.

Sidsel Dyreng
04.06.11