Om Kyskhet

Kopi av Josefs testamente.
Da han var i ferd med å dø,
tilkalte han sine sønner og
brødre og sa til dem:

 

"Mine barn og brødre, lytt til Josef, Israels elskede; lytt, mine sønner til
deres far.
Jeg har i mitt liv opplevd misunnelse og død; men enda fòr jeg ikke vill,
men ble i Herrens sannhet.

Mine brødre de hatet meg, men Herren elsket meg.
De ville drepe meg men mine fedres Gud beskyttet meg.
De senket meg ned i en brønn, men den Høyeste dro meg opp.
Jeg ble solgt som slave, men, Herren fridde meg ut, jeg kom i fangenskap,
men hans sterke hånd hjalp meg ut.
Jeg ble plaget av sult, men Herren selv ga meg mat.
Jeg var alene, men Gud trøstet meg. Jeg var syk, men den Høyeste tok seg
av meg.
Jeg var i fengsel, men frelseren viste meg nåde.
Jeg var i lenker, men han utløste meg, ble anklaget, men han forsvarte meg,
var gjenstand for egypternes bitre ord, men han utfridde meg, var gjenstand
for medslavenes misunnelse, men han opphøyet meg.

Dermed betrodde Potifar, Faraos sjefskokk, meg sitt hus.
Og jeg kjempet mot hans skamløse hustru, som prøvde seg på meg, for at
jeg skulle bryte loven sammen med henne.
Men min far Israels Gud bevarte meg for den brennende flamme.
Jeg ble kastet i fengsel, slått og hånet.
Men Herren lot meg finne barmhjertighet hos fengselsvokteren.

For han svikter aldri dem som frykter ham, hverken i mørke og fengsel,
eller i nød og trengsel.
For Gud skammer seg ikke som et menneske, og han frykter heller ikke
som et menneske, og han er heller ikke svak som en som er født på jorden,
han er heller ikke engstelig.
Men han er tilstede alle tider og trøster på mange forskjellige måter; han
fjerner seg kun en kort tid for å prøve sjelens tilbøyelighet.

I ti fristelser viste han, at jeg kunne stå prøven ut; og jeg holdt ut i dem alle.
For et kraftig legemiddel er utholdenhet, og motstandskraft gir mye godt.
Hvor ofte truet ikke egypterkvinnen meg med døden.
Hvor ofte overga hun meg ikke til straff for deretter å kalde meg tilbake.

Ofte truet hun meg når jeg ikke ville ligge med henne, ofte sa hun: "Du skal
få bestemme over meg og alt jeg eier, hvis du gir deg selv til meg.
Du skal da bli som en hersker over oss!"
Men jeg husket min fader Jakob fedres ord, og da jeg kom inn på mitt rom,
ba jeg til Herren.
Og jeg fastet i de syv år, men så allikevel ut for egypteren, som om jeg
hadde nytelsessyken.
For de som faster for Guds skyld, får et vakkert utseende.

Hvis hun ga meg vin så drakk jeg det ikke.
Og hver tredje dag tok jeg og ga min mat til de fattige og syke.
Og jeg sto tidlig opp om morgenen og henvendte meg til Herren og gråt
over den egyptiske kvinne fra Memfis, for hun plaget meg i det uendelige:
om natten kom hun inn til meg under påskudd om at hun ville besøke meg.
I begynnelsen lot hun som (fordi hun ikke hadde noen sønn) at hun så på
meg som sin sønn.
Men jeg ba til Herren, og så fødte hun en sønn.
En stund omfavnet hun meg som en sønn, uten at jeg forsto noe; men til sist
forsøkte hun å lokke meg til utukt.
Da jeg forsto det, ble jeg sorgfull inntil døden; og da hun hadde gått ut, kom
jeg til meg selv og sørget for hennes skyld i mange dager, for jeg hadde
gjennomskuet hennes listighet og forførelseskunst.

Og jeg fremla den Høyestes ord om henne, for at hun om mulig måtte vende
om fra sin onde lyst.
Hvor ofte smigret hun meg ikke i ord om at jeg var en hellig mann, samtidig
med at hun med listig tale roste min kyskhet ovenfor sin mann, med det for
øye, når vi var alene, å få meg til å falle.
Hun lovpriste meg offentlig som kysk, men i hemmelighet sa hun til meg:
"Vær ikke redd for min mann, for han er overbevist om din kyskhet.
Og selv om noen skulle fortelle ham om oss, så ville han ikke tro det.

Under alt dette sov jeg i en tykk kjortel på jorden og ba til Gud, om at
Herren ville befri meg fra den egyptiske kvinne.
Men da hun ikke oppnådde noe med meg, så kom hun igjen til meg under
påskudd av at hun ville ha opplæring om Guds bud.
Og hun sa til meg: "Hvis du vil at jeg skal forlate avgudene, så la deg over-
tale av meg.
Og jeg skal overtale egypteren at han oppgir avgudene, så vi kan vandre
etter din Herres lov.
Men jeg sa til henne: "Herren vil ikke at de som ærer ham, skal være i uren-
het, og han har ikke behag i dem som begår ekteskapsbrudd, men i dem
som søker ham med et rent hjerte og med ubesmittede lepper.
Da tidde hun men hun lengtet fortsatt etter å få tilfredsstilt sin lyst.

Jeg derimot fortsatte og hengi meg til faste og bønn om at Herren ville befri
meg fra henne.
På et annet tidspunkt sa hun til meg: "Hvis du ikke vil være med på et ekte-
skapsbrudd, vil jeg drepe egypteren; så jeg kan få deg til mann på lovlig vis.
Men da jeg hørte det sønderrev jeg mitt tøy og sa: "Kvinne frykt Herren, og
gjør ikke denne onde handling sånn at du omkommer.
For jeg vil fortelle alle om denne ugudelige planen du har.
Da ble hun redd og ba om at jeg ikke skulle fortelle noen om hennes
ondskap.
Hun gikk sin vei, men forsøkte å bløtgjøre meg med gaver idet hun sendt
meg all verdens herligheter.
Deretter sendte hun meg mat som var blandet opp med tryllemidler.
Men da evnukken som serverte meg det kom inn, så jeg opp og oppdaget
en fryktelig mannsskikkelse, som sammen med skålen rakte meg et sverd.
Og jeg forsto at hennes omsorg hadde til hensikt å forføre min sjel.
Da hun var gått ut, gråt jeg, og jeg spiste hverken dette eller noe annet av
hennes mat.

Dagen etter kom hun inn til meg, og da hun så maten sa hun: "Hva skal dette
bety at du ikke har spist maten?"
Så sa jeg til henne: "Fordi du har fyllt den med død!
Hvordan kan du si: jeg vil ikke mere nærme meg avgudene men alene
Herren?
Nå skal du vite at min fars Gud gjennom en engel åpenbarte meg din
ondskap.
Men jeg beholdt den for å overbevise deg, sånn at du kanskje ville omvende
deg, når du så den.
Men for at du nå skal bli klar over at de ugudeliges ondskap ikke har makt
over dem som i kyskhet frykter Gud, så tar jeg nå litt av det, mens du ser
på, og spiser det.
Og jeg sa: "Mine fedres Gud Abrahams engel vær med meg."
Men hun fallt på sitt ansikt for mine føtter og gråt.
Jeg løftet henne opp og formanet henne, og hun lovet å ikke handle så
ugudelig mer.

Da hennes hjerte fortsatt lengtet etter meg helt til det tøylesløse, så falt hun
sammen i sorg.
Men da egypteren la merke til henne, sa han til henne: "Hvorfor ser du så
slukøret ut?"
Og hun svarte: "Jeg lider av smerter i hjertet, og mitt stønnende åndedrett
gjør vondt."
Og han lot henne bli behandlet, selv om hun ikke var syk.
En gang da hennes mann var borte, kom hun løpende inn til meg og sa: "Jeg
kveler meg selv, eller stuper ned i en brønn eller avgrunn, hvis du ikke lar
meg få min vilje."

Da jeg var klar over at det var Beliars ånd som plaget henne, ba jeg til
Herren og sa til henne:
"Hvorfor lar du deg blinde av synden, så du blir forvirret og forstyrret?
Husk at hvis du tar livet av deg selv, så vil Setho, din manns medhustru, og
din rival, drepe dine barn og utslette minnet av deg fra jorden.
Men så sa hun til meg:
"Ja men du elsker meg jo!
Det er nok for meg å vite det at du bekymrer deg om mitt og barnas liv; nå
kan jeg forvente å få tilfredsstilt mine lyster.".
Hun visste jo ikke at det var for min Guds skyld at jeg talte sånn, og ikke
for hennes skyld.

For hvis noen ligger under for onde lysters lidenskap og er trellebundet av
den, som hun var, så vil han (også når han hører noe godt, i forbindelse med
den lidenskap, som er hans synd) oppfatte det som noe som tjener til å
tilfredsstille hans onde lyst.

Nå skal dere høre barn: det var omtrent ved den sjette time, at hun forlot
meg.
Og jeg bøyde knær for Herren hele dagen, ja, og hele natten også.
Ved morgengry sto jeg gråtende opp og ba om å bli befridd fra den egyp-
tiske kvinne.
Til slutt grep hun tak i mine klær med vold for å tvinge meg til samleie.
Men da jeg oppdaget at hun i sitt raseri av all kraft holdt fast i mine klær,
flyktet jeg naken.

Men så baktalte hun meg for sin mann, og egypteren satte meg i arrest i sitt
eget hus; og neste dag ga han orde om å piske meg og sendt meg til
Faraos fengsel.
Mens jeg nu satt i lenker, ble den egyptiske kvinne syk av sorg.
Og hun hørte hvordan jeg sang lovsanger for Herren i mørkets hus, og hvor-
dan jeg med glad stemme takknemlig lovpriste min Gud, alene fordi jeg på
denne måte hadde sluppet fri fra den egyptiske kvinne.

Ofte sendte hun bud til meg som sa: "Bestem deg imidlertid for å tilfreds-
stille min lyst, så skal jeg løse deg fra lenkene og fri deg ut av mørket."
Men ikke en gang i tankene følte jeg meg tiltrukket av henne.
For Gud elsker høyere den, som faster i kyskhet i den mørke gruve, enn
den, som svelger i tøylesløshet i kamrene.
Den som lever sitt liv i kyskhet, streber etter ære; og hvis den Høyeste
mener at det vil gagne ham, vil han gi ham den, sånn som ham har gitt meg
den.

Hvor ofte kom hun ikke (selv om hun var syk) inn til meg på de merkeligste
tidspunkter og lyttet til min stemme, mens jeg ba.
Men når jeg merket hennes sukk, tidde jeg.
For dengang jeg var i hennes hus, pleide hun å blotte sine armer, bryster og
ben, for at jeg skulle ligge med henne.
Og hun var meget vakker, og herlig pyntet for å bedåre meg.
Men Herren bevarte meg fra hennes list.

Se altså mine barn, hvor mye utholdenhet kan påvirke bønn sammen med
faste.
Hvis dere da jager etter kyskhet og renhet med utholdenhet og hjertets
ydmykhet, så vil Herren ta bolig hos dere, for han elsker kyskhet.
Den som den Høyeste tar bolig hos, om han så da blir gjenstand for mis-
unnelse og baktalelse eller kommer i slaveri, så vil Herren, som har tatt bolig
i ham for hans kyskhets skyld ikke bare befri ham fra det onde, men vil opp-
høye ham og gi ham ære, sånn som han også gjorde med meg.
Alle mennesker kommer jo i vanskeligheter, enten ved handling, ord eller
tanke.
Mine brødre vet hvor meget min fra elsket meg.
Men jeg opphøyde meg ikke i mitt hjerte; allerede som barn fryktet jeg Gud
i mitt sinn.
For jeg visste at alt kom til en ende.
Jeg prøvde meg selv og holdt mine brødre i ære.

Og da jeg ble solgt tidde jeg av frykt for dem, sånn at jeg unnlot å fortelle
ismaelitterne om min slekt, og at jeg var sønn av Jakob, en stor og mektig
mann.
Så skal da dere også mine barn, i all deres gjerning ha gudsfrykt, og holde
deres brødre i ære.
For enhver som handler etter Herrens lov, vil bli elsket av ham.

Da jeg var kommet til Indokolpitae sammen med ismaelitterne, spurte de
meg, og jeg sa, at jeg var mine brødres hjemmefødte slave, for ikke å bringe
skam over dem.
Men den fornemste av dem sa: "Du er ikke slave; for ditt utseende røper
deg jo."
Og han truet meg med døden.
Men jeg sa at jeg var deres slave.

Da vi nå kom til Egypt, begynte de å krangle om hvem som skulle betale for
meg og beholde meg.
Derfor ble de enige om at jeg skulle bli i Egypt hos deres forhandler, inntil
de vendte tilbake med deres varer.
Og Herren lot meg oppnå gunst hos forhandleren, og han betrodde meg
sitt hus.
Og Herren velsignet ham gjennom meg og ga ham rikelig av sølv og gull.
Og jeg var hos ham i tre måneder og fem dager.

På den tid kom Petefris memfitiske hustru forbi i all sin prakt, og hun kastet
sine øyne på meg.
For evenukkene hadde fortalt henne om meg.
Og hun forteller sin mann om hvordan forhandleren var blitt rik gjennom en
ung hebreer:
"Men de sier at de har stjålet ham fra Kana`ans land.
Still ham for retten og frata ham den unge mann og gjør ham til din forvalter.
Så vil hebreernes gud velsigne deg.
For himmelens nåde hviler over ham."
Da Petefris nu ble overbevist av hennes ord, befalte ham at forhandleren
skulle føres inn.
Og han sa til ham: "Hva er det jeg hører, at du stjeler mennesker fra
hebreerne og selger dem videre som slaver.
Men forhandleren fallt på sitt ansikt og ba og sa: "Med all respekt, herre,
jeg vet ikke hva det er du snakker om."
Men han sa: "Hvorfra har du da den hebraiske slave?"
Og han svarte: "Ismaelitterne plasserte ham hos meg, til de kommer tilbake".

Men han trodde ikke på ham og befalte at han skulle piskes naken.
Og da han alikevel holdt fast ved sitt ord, sa Petefris: "Før den unge mann
inn hit!"
Da jeg så ble ført inn, falt jeg ned for evenukk-lederen.
For han var den tredje fornemste etter Farao, var leder av alle evenukker
og hadde hustru og barn og medhustruer.

Han skilte meg fra den andre og spurte meg: "Er du slave eller fri?" Og jeg
svarte: "Slave."
Så spurte han meg: "Hvilkens slave er du".
Og jeg svarte ham: "Ismaelitternes".
Så spurte ham meg påny: "Hvordan ble du deres slave?"
Jeg sa: "De kjøpte meg fra Kana`an".
Han trodde imidlertid ikke på det, men sa: "Du lyver!" og befalte at jeg skulle
piskes naken.
Nå så den memfitiske kvinne gjennom vinduet, at jeg ble pisket, og hun
sendte bud til sin mann med følgende beskjed:
"Din domfellelse er urettferdig, for du straffer en som er en fri mann, men er
blitt stjålet, som om han hadde forbrudt seg".
Men da jeg ikke endret hva jeg hadde sagt, mens jeg ble pisket, befalte
han, at jeg skulle fengsles inntil, som han sa "slavens herrer kommer".

Så sa hans hustru til ham: "Hvorfor holder du denne frie som slave, som er
blitt tatt til fange, fengslet?
Han burde snarere løslates og tjene deg.
For hun ønsket å se meg av et syndig begjær.
Men jeg var uvitende om alt dette.
Så sa han til den memfitiske kvinne: "Det var ikke skikk hos egypterne, at
man tok det som tilhørte en annen, før det forelå beviser".
Dette sa han med henblikk på forhandleren; og om meg (sa han), at jeg
måtte forbli i fengselet.

Etter 24 dager kom Ismaelitterne.
De hadde hørt at min far Jakob, sørget over meg, og sa til meg: "Hvorfor
har du sagt at du er slave?
Se nå har vi fått vite at du er sønn av en stor mann i Kana`an, og din far
sørger ennå over deg i sekk og aske".
På ny ble jeg igjen nesten i ferd med å gråte, men behersket meg for ikke
å bringe skam over mine brødre.
Men jeg sa; "Jeg vet ikke noe om det, jeg er slave".

Så rådslo de om å selge meg, for at jeg ikke skulle bli funnet i hendene på
dem.
For de fryktet for at Jakob skulle hevne seg fryktelig på dem.
De hadde jo hørt at han var stor både for Gud og mennesker.
Deretter sa forhandleren til dem: "Befri meg fra Petefris domfellelse".
Og de kom og forlangte av meg. "Si at du er kjøpt av oss for penger; så vil
han la oss dra av sted.
Men den memfitiske kvinne erklærte ovenfor sin mann, at hun ville kjøpe
meg. "For jeg har hørt" sa hun, "at de vil selge ham".

Og hun sendte en evenukk til ismaelitterne med krav om å få lov til å kjøpe
meg.
Men han ville ikke ha noe med dem å gjøre og vendte tilbake.
Evenukken hadde forsøkt seg på dem og forklarte sin herskerinne, at de
forlangte en høy pris for slaven.
Men hun sendte an annen evenukk av sted med følgende beskjed:
"Om de så krever to miner med gull, så sørg for at du ikke sparer på gullet.
Kjøp bare slaven og bring ham hit".
Han ga dem så 80 gullstykker for meg, men sa til den egyptiske kvinnen, at
det var blitt gitt 100 for meg.
Og selv om jeg visste om det, så tidde jeg, for at det ikke skulle bli i gang
satt etterforskning mot evenukken.

Se barn, hvor mye jeg tålte, for ikke å bringe skam over mine brødre.
Så skal dere også elske hverandre og med toleranse skjule hverandres feil.
For Gud gleder seg over brødres enighet og over det sinn som behersker
et hjerte som berømmes for kjærlighet.

Da mine brødre kom til Egypt, og fikk vite at jeg hadde gitt dem deres
penger tilbake, og at jeg ikke bebreidet dem noen ting, men tvert i mot
trøstet dem, og at jeg etter Jakobs død elsket dem ennu mere, og i tillegg
gjorde alt det som han hadde befalt, da undret de seg.
For jeg lot dem ikke lide trengsler, ikke en gang på den minste måte.
Jeg ga dem alt hva jeg hadde.

Deres sønner var mine sønner; og mine sønner var som slaver for dem;
deres liv var mitt liv, og all deres sorg var min sorg; all deres sykdom var min
lidelse, min jord var deres jord og deres råd, var mitt råd.
Og jeg opphøyet meg ikke over dem i selvgodhet pga min verdslige ære-
stilling, men jeg var i blandt dem som en av de ringeste.

Hvis dere nå vandrer etter Herrens bud, mine barn, så vil han opphøye dere
her og velsigne dere med alt godt i evighet.
Og vil noen gjøre dere noe ondt, så skal dere gjøre godt i mot ham og be
for ham, og dere skal bli utfridd av alt ondt av Herren.
Se imidlertid hvordan jeg ved utholdenhet, oppnådde å få min Herres
datter til hustru; og jeg fikk hundrede talenter gull i tillegg til henne.
For Herren gjorde dem til mine slaver.
Og skjønnhet som blomstene ga han meg, så den overgikk Israels favoritter.
Og han lot meg bevare kraft og skjønnhet inntil alderdommen, fordi jeg i alle
ting lignet Jakob.

Hør nu også barn, om hva jeg så i drømme: Tolv hjorter gresset, men de ni
ble utskilt, og spredt over hele jorden, det samme også med de tre.
Og jeg så at tre hjort ble til tre lam, og de ropte til Herren, og Herren førte
dem ut til et fruktbart og vannrikt sted og førte dem fra mørket ut i lyset.
Og der ropte de til Herren, inntil han førte de ni hjorter til dem.
Så ble de til tolv får, og kort tid deretter formerte de seg og ble til mange
flokker.
Deretter så jeg tolv okser die en ku, som hadde en sånn styrke, at den
frembrakte et hav av melk.
Og de tolv flokker pluss utallige andre flokker drakk av den.
Og den fjerde oksens horn nådde helt opp til himmelen og dannet likesom
en slags mur for flokkene, og mellom de to horna vokste et annet horn frem.
Og så så jeg en okse-kalv, som sirkulerte rundt dem tolv ganger, og det ble
til stor hjelp for oksene.

Og jeg så at fra Juda ble det født en jomfru, som bar en linkledning, og fra
henne fremgikk det et feilfritt lam, og på dens høyre side var det noe som
lignet en løve.
Og alle de ville dyrene stormet i mot det, men lammet beseiret dem, tilintet-
gjorde dem og tråkket dem under føttene.
Og englene, menneskene og hele jorden gledet seg over ham.
Disse ting skal skje til deres (rette) tid i de siste dager.

Så skal da dere mine barn, overholde Herrens bud og ære Juda og Levi.
For fra dem skal Guds lam stige frem for dere, det som av nåde skal frelse
alle hedningene og Israel.
Dens kongedømme skal være et evig kongedømme, som ikke skal vakle.
Men mitt kongedømme blandt dere skal gå til ende som en vakthytte, som
forsvinner etter høsten.
Jeg vet jo at etter min død vil egypterne plage dere, men Gud vil hevne dere
og føre dere til det (land) han lovet deres fedre.

Men ta mine ben med dere, for når mine ben er tatt med, så vil Herren være
med dere i lys, og Beliar vil være med egypterne i mørke.
Og Asenat, deres mor, skal dere ta med å legge henne i nærheten av Bilha,
ved hippodromen, tett ved Rakel".

Og da han hadde sagt dette, strakte han ut sine ben og sovnet inn i
den evig søvn.
Og hele Israel og hele Egypt sørget over ham med stor sorg.
For også egypterne følte han for, som for sine egne
(stammemed-)lemmer; han handlet vel i mot dem og sto dem bi
i enhver handling, rådslagning og sak.