Om Ondskapens og Dydens to ansikter

Kopi av Asers testamente hva han
kunngjorde sine sønner i sitt 120. leveår.
Da han ennå var frisk, sa han til dem:

 

"Hør, Asers barn på deres far, så skal jeg fortelle for dere
alt det som er riktig i Guds øyne.
To veier har Gud gitt menneskenes barn, og to tilbøyeligheter og to atferder
og to standpunkter og to endepunkter.
Derfor er alt dobbelt, det ene motsatt av det andre.
Det er to veier, den godes og den ondes.
Tilsvarende for dem er de to tilbøyeligheter som er i vårt bryst, som skal
velge mellom dem.
Hvis derfor sjelen vil det gode, så utføres alle dens handlinger i rettferdighet,
og hvis den synder så angrer den straks.
For den akter på det rettferdige, fjerner ondskap, bryter umiddelbart ned det
onde og river synden opp med rota.

Men hvis tilbøyeligheten går i retning av det onde, så utføres alle dens
(sjelens) handlinger i ondskap, den driver det gode bort, holder seg til ond-
skap og blir dominert av Beliar; og gjør den noe godt, så snur han det om til
ondskap.
For når den begynner å gjøre noe godt, som virker godt, så vrir han hand-
lingens endepunkter på en sånn måte, at den må handle i ondskap.
For djevelens lager er full av den onde ånds gift.
Om når også en sjel heller vil gi uttrykk for det gode enn for det onde, så
ender allikevel handlingen i ondskap.
Og det kan være en mann, som ikke viser barmhjertighet mot den, som gir
ham en dårlig tjeneste.
En slik sak har to sider; men i det store og hele er det ondt.

Og det kan være en mann, som elsker den, som gjør ondt, han befinner seg
også i ondskapen, ettersom han for den andres skyld, til og med er villig til å
dø for den ondes sak.
Det er klart at også denne sak har to sider; men i det stor og hele er det en
ond handling.
Selv om det også oppstår av kjærlighet, så er det imidlertid tale om en falsk-
het, som dekker over det onde, sånn som handlingen - selvom den heter seg
å være god - så ender den i det onde.
En annen stjeler, er urettferdighet, stjeler og bedrar, samtidlig som han viser
barmhjertighet mot den fattige.
Også denne sak har to sider, men i det store og hele er det ondt.

Den som tirrer ved å bedra sin neste, sverger falskt ved den Høyeste, og sam-
tidig viser barmhjertighet mot den fattige han overstyrer og irriterer Herren,
lovens giver, selv om han også skaffer den fattige ro; han skitner til sjelen sin,
selv om han får legemet til å stråle, han slår i hjel mange, og kun mot noen få
viser han barmhjertighet.
Også denne saken har to sider, men i det store og hele er det ondskap.

En annen bedriver hor og utugt, samtidlig som han avholder seg fra enkelte
måltider, han handler ondt til tross for at han faster, og med sin makt og rik-
dom støter han mange bort, men holder til tross for sin veldige ondskap
budene.
Også denne sak har to sider; men i det store og hele er det ondt.
Sånne er som svinene eller haren: halvveis er de rene, men i virkeligheten er
de urene.
For sånn har Gud sagt det på de himmelske tavler.

Så må ikke dere mine barn ha to ansikter, både godhetens og ondskapens.
Dere skal derimot holde dere ene og alene til godheten; for Gud har behag i
den, og menneskene lengter etter den.

Flykt fra ondskapen, sånn at dere tilintetgjør djevelen gjennom deres gode
gjerninger.
For de som har to ansikter, tjener ikke Gud, men sine egne lyster, sånn at
de tilfredsstiller Beliar og de menneskene som ligner på dem.
Selv om de gode mennesker, som kun har et ansikt, for også blir regnet for
syndere av dem som har to ansikter, så er de alikevel rettferdige i Guds øyne.

Mange utfører nemlig, idet de tilintetgjør de onde to handlinger: en god og en
ond; men i det store og hele er det godt, fordi de tilintetgjør det onde, når de
fjerner det.
Når nu en mann hater den som viser barmhjertighet samtidlig med at han er
urettferdig, og den som bryter ekteskapet samtidig med at han faster, så har
denne sak også to sider.
Men hele handlingen er god, for han etterligner Herren, idet han ikke godtar
det, som ser ut til å være godt sammen med det som virkelig er ondt.

En annen vil ikke ha en lykkelig dag sammen med fordervede personer, for
at han ikke skal skitne til legemet, og besudle sjelen.
Også denne sak har to sider, men i det hele tatt er det godt.
Slike er nemlig som hjorten og rådyret; som ville dyr så skulle de jo ha vært
urene, men de er helt rene.
For de streber ivrig etter å følge Gud, idet de holder seg fra de ting som Gud
hater, og som ham gjennom lovene har forbudt for å sette grense mellom ondt
og godt.

Se altså barn, hvordan alt er dobbelt: det ene står ovenfor det andre, og det
ene er skjult i det andre: i rikdom i havesyke, i nytelsen drukkenskap, i
gleden sorg, i ekteskap uansvarlighet.
Døden avløser livet, vanæren berømmelsen, natten dagen, og mørket lyset.
Men alt sammen hører under dagen, rettferdigheten hører til under livet, og
urettferdigheten hører til under natten, hvorpå også det evige liv avventer
døden.

Det er umulig å kalle sannhet for løgn, eller det rettferdige for urettferdig.
For all sannhet tilhører under lyset, sånn som alle ting tilhører under Gud.
Alt dette erfarte jeg i mitt liv, og jeg ble ikke ledet bort fra Herrens sannhet,
men gjennom studering av den Høyestes bud, vandret jeg av all min kraft
frem mot det gode, i det jeg kun hadde et ansikt.

Også dere barn må derfor holde Herrens bud, i det dere følger sannheten,
og kun bærer et ansikt. For de som bærer to ansikter skal lide dobbelt straff.
Forførelsens ånder som kjemper mot mennesket, skal i hate.
Hold Herrens lov og fest ikke deres oppmerksomhet på det onde, som om
det var noe godt, men betrakt det virkelige gode, og akt på det i alle Herrens
bud, sånn at dere vender tilbake til ham, og finner hvile der.
For ved menneskenes slutt vises deres rettferdighet, i det de lærer enten
Herrens eller Satans engler å kjenne.
For hvis sjelen går bort i forvirring, blir den plaget av den onde ånd, som den
har slavet for i sine lyster og onde handlinger.
Men hvis den går bort i fred og glede, lærer den fredens engel å kjenne, og
den skal føre ham inn til det evige liv.

Bli ikke barn som Sodoma, som ikke kjente Herrens engel og gikk til grunne
for bestandig.
Jeg er fullstendig klar over at dere vil synde, og at dere skal bli overgitt i
deres fienders hender.
Og deres land skal bli lagt øde, deres helligdom tilintetgjort, og dere skal bli
spredt ut over alle fire verdenshjørner; og i landflyktigheten skal dere bli
regnet for ingenting akkurat som ubrukelig vann, inntil den Høyeste besøker
jorden og selv kommer som et menneske, som spiser og drikker med
mennesker, og i fred knuser dragens hode ved vann.
Han skal frelse Israel og alle folkene, Gud i et menneskes skikkelse.
Fortell nå dette til deres barn, så de ikke er ulydige mot ham.

For jeg har lest i de himmelske tavler, at dere skal opptre ulydig og ugudelig
ovenfor ham, idet dere, ødelagt av ondskap, ikke akter på Guds lov, men
på menneskers bud.
Derfor skal dere bli spredt, akkurat som mine brødre Gad og Dan, som ikke
mere skal være en grense for deres land, stamme og språk; men Herren vil i
sin troskap samle dere sammen igjen pga deres håp til hans barmhjertighet,
og for Abrahams, Isaks og Jakobs skyld."

Og da han hadde sagt disse ting, påla han dem:
"Begrav meg i Hebron".

Og han falt i søvn og døde i en god alder.
Og deretter gjorde hans sønner, som han hadde pålagt dem, og de
førte ham opp til Hebron, og begravde ham sammen med hans fedre.