Om Hat


Kopi av Gads testamente, hva han meddelte sine sønner i
sitt 127. leveår.
Han sa:

 

"Jeg var Jakobs niende sønn, og jeg viste mot, når jeg ble satt til å vokte
storfeet.
Jeg voktet storfeet om natten, og når det kom en løve, ulv, panter, bjørn,
eller et annet villdyr mot buskapen, forfulgte jeg det, grep tak i dens føtter,
løp rundt i sirkel, så den ble svimmel, og kaste det to stadier bort, og drepte
det på den måten.
Josef voktet kveg sammen med oss i ca 30 dager; men da han var svak, så
ble han syk pga varmen, og dro tilbake til sin far i Hebron.

Han lot han ligge i nærheten av seg, fordi han elsket ham.
Josef fortalte da vår far, at Zilpas og Bilhas sønner mot Judas og Rubens
vilje slaktet og spiste de beste av dyrene.
Han hadde nemlig sett at jeg hadde revet et lam ut av gapet på en bjørn,
drepte bjørnen og slaktet lammet, da det gjorde meg trist at det ikke kunne
leve; og det hadde de spist.
Og det fortalte han vår far.

Men jeg var sint på Josef pga dette, helt til den dag han ble solgt til Egypten.
Jeg hadde hatets ånd inni meg; jeg overså Josef, både med øyne og ører.
Han hadde jo rett i ansiktet på oss beskyldt oss for at vi hadde spist av dyra
mot Judas vilje.
Og han kunne få sin far til å tro på alt hva han fortalte ham.

Jeg erkjenner nå min synd, barn; at jeg ofte ønsket å drepe ham, fordi jeg
hatet ham av hjertet, og at jeg overhodet ikke hadde noen medlidende
følelser for ham.
Og pga hans drømmer vokste mitt hat til ham, og jeg ville fjerne ham fra de
levendes land, på samme måte som oksen eter marken ren for gress.
Derfor solgte Juda og jeg ham til ismaeliterne for 30 gullstykker; ti av dem
skjulte vi, men de tyve viste vi til våre brødre.

På den måten ble jeg gjennom pengekjærheten, fylt av ønske om å drepe
ham.
Men mine fedres Gud befridde ham av mine hender, for at jeg ikke skulle
begå en brøde i Israel.
Hør mine barn, til sannhetens tale, så at dere gjør rettferdighet og helt og
holdent etter den Høyestes lov, ikke lar dere forføre av hatets ånd; for det
er den som representerer det onde i alle menneskelige handlinger.

Den som er fylt av hat viser avsky for alt som et menneske gjør: den som
handler etter Herrens lov, roser han ikke; og den som frykter Herren og
streber etter rettferdighet, den elsker han ikke, sannheten forakter han; den
som har lykken med seg, misunner han, baktalelse hilser han velkommen;
og arroganse elsker han.
For hatet har blindet hans sjel, slik som det også var i mitt forhold til Josef.

Derfor vær på vakt, mine barn, for hatet; for til og med ovenfor selve Herren
gjør det seg skyldig i lovløshet.
Det vil ikke lytte til hans buds ord om kjærlighet til sin neste, men synder i
mot Gud.
Hvis en bror snubler, så vil det straks fortelle det til noen, og ivrer etter å få
dømt ham for lovbruddet, så han kan bli straffet og dø.
Men hvis det dreiser seg om en slave, så setter det ham opp imot hans herre,
og det angriper ham med all verdens prøvelser, for om mulig å føre ham i
døden.
Sammen med misunnelsen motarbeider hatet også dem som har lykken med
seg; men når det hører om eller ser deres fremgang, føler det seg avmektig.
På samme måte som kjærligheten vil føre de døde tilbake til livet og vil til-
bakekalle de som er gått i døden, så vil hatet drepe de levende og vil ikke
tillate dem som har syndet i det små å leve.
For ut i fra smålighet arbeider hatets ånd sammen med Satan i alle ting for
å føre menneskene til døden.
Men ut i fra langmodighet arbeider kjærlighetens ånd sammen med Guds
lov for å føre menneskene til frelse.

Hatet er ondt, fordi det alltid går sammen med løgnen, taler i mot sannheten,
gjør smått til stort, gjør mørke til lys, kaller søtt for surt, bortlærer baktalelse
og stridighet og hovmot og begjær etter alt mulig ondt, og fyller hjertet med
djevelsk gift.
Og jeg taler av erfaring, mine barn, for at dere må holde dere vekk fra hatet,
og holde dere til Herrens kjærlighet.

Rettferdigheten driver hatet ut, ydmykhet bryter ned hatet.
For den som er rettferdig og ydmyk skammer seg over å gjøre urett, ikke på
den måten at han blir fordømt av andre, men av sitt eget hjerte; for Herren
ser hans tilbøyelighet.
Han baktaler ingen mennesker, ettersom frykten for den Høyeste seirer over
hatet.
Og da han uttrykker bekymring for å krenke Herren, vil han på ingen måte -
ikke en gang i tankene -utøve urett mot et menneske.

Dette erkjente jeg omsider, etter at jeg hadde angret pga Josef.
For den virkelige angeren - som er etter Guds vilje - tilintetgjør ulydigheten,
driver mørket på flukt, opplyser øynene, gir sjelen erkjendelse, og viser
sinnet veien til frelse.
Og hva det ikke har lært av mennesker, har det erfart gjennom angeren.
For Herren påførte meg en leversykdom, og hvis ikke min fars bønner
hadde kommet meg til unnsetning, hadde det vært like før at jeg hadde
utåndet.
For det menneske som bryter loven, for det straffes det også.

Og ettersom altså min lever på det ubarmhjertigste hadde vendt seg mot
Josef, måtte jeg lide de mest ubarmhjertigste smerter i leveren, og ble på
denne måte straffet i elve måneder, akkurat så lenge jeg uttrykket vrede
mot Josef, inntil han ble solgt.
Og nå mine barn, skal hver eneste en av dere elske sin bror, og dere skal
fjerne hatet fra deres hjerte og elske hverandre i tanker ord og gjerning.
For så lenge vår far var tilstede, talte jeg fredelig til Josef.
Men så snart jeg kom ut, formørket hatets ånd mitt sinn og egget min sjel
til å drepe ham.
Elsk derfor hverandre av hjertet.

Og hvis en forserer seg i mot deg, så skal du tale fredelig til ham, når du har
fjernet hatets gift, sånn at det ikke er svik i din sjel.
Og hvis han erkjenner og angrer, så skal du tilgi ham.
Men hvis han nekter, skal du unngå å krangle med ham, for at han ikke skal
sverge, og du på den måte påføre deg selv dobbelt skyld.
Og under tvistigheten skal du ikke la noen andre høre om deres sak, for at
han ikke skal begynne å hate deg og bli din fiende og begå en stor synd imot
deg, for ofte vil han tale med svik eller gi seg i kast mot deg med onde hen-
sikter, i det han har mottatt giften fra deg.
Hvis han nu altså nekter, men allikevel viser skamfølelse under tilrette-
visningen, unngå da - når han har roet seg - å støte ham fra deg.
For selv om han nekter, kan han godt angre, sånn at han ikke mere for-
serer seg i mot deg, men ærer deg, frykter deg og holder fred med deg.
Men er han uten skamfølelse og fortsetter i sin ondskap, skal du fortsatt
tilgi ham av hjertet og overlate hevnen til Gud.

Hvis en oppnår mere lykke enn dere, så vær da ikke bedrøvet, men bed
samtidlig for ham, at han må oppnå den fullkomne lykke.
For kanskje vil det også være en gave for dere.
Og hvis han blir ennå mer opphøyet, så vær ikke misunnelige, men husk, at
alt kjøtt skal lide døden.
Og lovsyng Herren, han som sørger for hva som er godt og nyttig for alle
mennesker.
Søk Herrens domshandlinger, og han vil gi ditt sinn hvile og ro.

Og hvis en tilegner seg rikdom på en uærlig måte, sånn som min farbror Esau,
så bli ikke misunnelig på ham; men avvent Herrens gang.
For enten vil han ta de rikdommer fra ham, som han tilegnet seg på en uærlig
måte, eller han vil - hvis han angrer - tilgi ham, eller han vil - hvis han ikke
angrer - i all evighet holde straffen rede.
Men den fattige, som ikke viser misunnelse, og som under alle situasjoner er
takknemlig mot Herren, han skal bli rikere enn alle andre, for han hengir seg
ikke til menneskers onde gjøremål.

Fjern derfor hat fra deres sjel, og elsk hverandre i hjertets oppriktighet.
Nå skal også dere si disse ting til deres barn, for at de må ære Juda og
Levi; for av dem vil Herren oppreise en frelser for Israel.
For jeg har erfart, at ved tidens ende vil deres barn falle fra dem, og
gjøre seg skyldige i all verdens ondskap og sletthet og fordervelse
ovenfor Herren."

Og da han hadde hvilt litt, fortsatte han og tale til dem:
"Mine barn, vær lydige mot deres far, og begrav meg nær ved mine fedre."
Og han løftet sine føtter opp og sovnet inn i fred.
Og etter en fem års tid tok de ham med og plasserte
ham i Hebron ved siden av hans fedre.