Om Medfølelse og Barmhjertighet

Kopi av Sebulons ord, som han etterlot sine sønner i sit 114.
leveår, to år etter Josefs død.
Og han sa til dem:

 

"Lytt til meg Sebulons sønner, gi akt på deres fars ord.
Jeg er Sebulon, mine foreldres (gode gave).
For da jeg ble født, økte vår fars rikdom veldig mye, både på småfe og stor-
fe, da han fikk sin arv gjennom de stripete grenene.
Jeg vet ikke om mine barn, at jeg har syndet i mine dager, bortsett fra i
tankene.
Jeg husker heller ikke, at jeg har handlet mot loven, bortsett fra da jeg
handlet i uvitenhet og begikk den straffbare handling mot Josef, idet jeg lovet
mine brødre å ikke fortelle min far, hva som var skjedd.
Og jeg gråt mange dager i det skjulte pga Josef, men jeg fryktet
for mine brødre, fordi de alle hadde blitt enige om, at hvis noen avslørte
hemmeligheten, skulle han drepes med sverd. Skjønt: da de ville drepe ham,
bønnfalte jeg dem under mange tårer om at de ikke skulle begå den synd.

For Simeon og Gad gikk til Josef for å drepe ham.
Men Josef falt på sitt ansikt og sa til dem:
"Ha barmhjertighet med meg, mine brødre, ha medlidenhet med vår far
Jakobs hjerte.
Legg ikke hånd på meg for å utgyde uskyldig blod, for jeg har ikke begått
noen synd imot dere.
Og hvis jeg har syndet, så straff meg.
Men legg ikke hånd på meg for vår fra Jakobs skyld."
Da han sa disse ord, fikk jeg medynk og begynte å gråte; min lever ble
kraftløs i meg, ja selv mine innvoller ble oppsvulmet i livet på meg.
Josef gråt også, og jeg sammen med ham, mitt hjerte slo voldsomt, og mine
ben sviktet, så jeg ikke kunne stå.
Men da Josef så at jeg gråt på samme måte som ham, og at de andre kom
imot ham for å drepe han, flyktet han bak meg, samtidig som han bønnfalt
dem.

Da reiste Ruben seg og sa: "Brødre la oss ikke drepe ham, men istedenfor
kaste ham i en av disse tørre brønnene, som våre fedre gravde i uten å
finne vann."
For at det skulle bli Josefs redning, hadde Herren hindret vannet i å stige i
dem.
Og det sørget Herren for inntil de solgte ham til ismaelitterne.

Betalingen for Josef, barn, fikk jeg ingen del i. Men Siemon og Gad og våre
seks andre brødre tok betalingen for Josef og kjøpte sandaler til seg selv,
og til sine koner og barn, idet de sa: "Vi vil ikke kjøpe mat for dem, for det
er betaling for vår brors blod; men vi vil trå den under føttene, til gjengjeld
for at han sa at han ville være konge over oss.
Så skal vi da få se hva det blir ut av hans dagdrømmer!

Derfor står det skrevet i Moses lovskrift: at den som ikke vil skaffe sin bror
etterslekt, på ham skal man løse sandalen, og man skal spytte han i ansiktet.
Og Josefs brødre ville ikke ta vare på brorens liv.
Og Herren løste deres sandaler, som de hadde rettet mot sin bror Josef.
For da de kom til Egypt, ble deres sandaler, tatt av utenfor porten av Josefs
slaver, og på denne måten falt de ned for Josef, på samme måte som det var
skikk å gjøre for Farao.
Men ikke bare falt de ned for ham, men det ble også spyttet på dem,
straks da de knelte for ham.
På denne måten ble de gjort til skamme for egypterne.
For de hadde hørt hvor mye vondt de hadde gjort imot ham.

Etter at mine brødre hadde kastet ham i brønnen, satte de seg ned for å
spise.
Men jeg spiste ikke på to dager og to netter, fordi jeg følte medlidenhet
med Josef.
Og Juda spiste ikke sammen med dem; men han holdt øye med brønnen,
for han var redd for at Simeon og Gad skulle krype ned og drepe ham.
Og da de så at heller ikke jeg spiste, satte de meg til å passe på ham, inntil
han ble solgt.
Han oppholdt seg i brønnen i tre dager og tre netter, og ble så solgt uten å
ha fått noe å spise eller drikke.

Og da Ruben hørte at han var blitt solgt, mens han hadde vært borte, så rev
han sine klær i stykker, klagde og sa: "Hvordan skal jeg kunne se min far
Jakob i øynene?".
Og han tok pengene og løp etter kjøpmennene, men fant dem ikke.
For de hadde forlatt hovedveien og tatt en snarvei gjennom Huleboernes
land.
Og Ruben spiste ingenting den dagen.
Men så kom Dan og sa til ham: "Gråt og sørg ikke!
Jeg har funnet ut hva vi skal si til vår far Jakob.

Vi slakter en ung geit og dypper Josefs klær i blodet, og så sier vi: se etter
om ikke dette er dine sønns klær.
For de klær som Josef hadde fått av vår far, hadde de tatt av ham, da de
skulle selge ham, og gitt ham en gammel slavedrakt.
Men Simeon hadde klærne hans, og han ville ikke gi dem de.
Han ville ha hugget ham ned med sitt sverd, og var sint over at han frem-
deles levde, og at han ikke hadde drept ham.
Men vi reiste oss alle sammen imot ham og sa: "Hvis du ikke gir oss klærne,
så sier vi at det er deg alene som har utført denne handlingen, som betraktes
som noe ondt i Israel.
Så gav han dem klærne, og de gjorde som Dan hadde sagt.

Og nå mine barn, pålegger jeg dere å vokte på Herrens bud, og praktisere
barmhjertighet mot deres neste og ha medlidenhet med alle, og ikke bare
med mennesker men også med de målløse.
Derfor velsignet Herren meg, og mens alle mine brødre ble syke, fortsatte
jeg å være frisk.
For Herren kjenner alles tanker.
Dere skal altså være fylt opp med barmhjertighet, mine barn, for slik som
en er mot sin neste sånn vil også Herren være imot en selv.
Mine brødres sønner ble jo syke og døde pga Josef, nemlig fordi de ikke
hadde barmhjertighet i seg.
Men mine sønner ble skånet for sykdom som dere vet.

Og da jeg var i Kana`an fanget jeg fisk ved kysten til min far Jakob.
Og mange kom i nød på havet, men jeg forble uskadd.
Jeg var den første som lagde et skip for å seile på havet; for Herren ga meg
visdom og innsikt for å gjøre dette.
Jeg brukte en planke bak og spendte en seilduk på en oppreistplanke i
midten.
Med den seilte jeg langs kystene og fanget fisk til min fars husholdning, helt
til vi dro til Egypt.
Og av mitt bytte ga jeg til alle mulige fremmede mennesker.
Hvis det nu var en fremmed eller syk, eller en som var blitt gammel, så kokte
jeg fiskene, tilberedte dem godt og brakte dem av medlidenhet og med-
følelse bort til alle sammen, ettersom de hadde behov for det.
Derfor ga Herren meg også et rikt bytte av fisk.
For den som gir til sin neste, han mottar mangefold mere fra Herren.

I fem år fisket jeg, og ga til alle mennesker som jeg så, og enda hadde jeg
nok til hele min fars hus.
Om sommeren fisket jeg, og om vinteren gjetet jeg får sammen med mine brødre.
Nå skal jeg fortelle dere hva jeg gjorde.
Jeg så en som var i nød og naken på vinteren, og jeg fikk medlidenhet med
ham og stjal i hemmelighet klær fra min fars hus og ga dem til den trengende.
Og nå dere mine barn, dere skal uten å gjøre forskjell på noen ha med-
lidenhet med og vise barmhjertighet mot alle, og av et oppriktig hjerte gi alle
mennesker av det som Gud gir dere.
Men hvis dere ikke i øyeblikket har noe å gi den trengende, så skal dere i
hvertfall vise medfølelse og barmhjertighet mot ham.

Jeg husker at jeg på et tidspunkt ikke hadde mulighet for å gi noe til en som
trengte det, men jeg gikk og gråt sammen med ham i syv stadier.
Og mitt sinn vendt seg i mot ham i medfølelse.
Og så skal da dere mine barn, ha medlidenhet og vise barmhjertighet mot
alle mennesker, for at også Herren må få medlidenhet med og forbarme seg
over dere.

For i de siste dager vil Gud la sin barmhjertighet gå ut over jorden, og hvor
den finner et medlidende hjerte, der vil den ta bolig.
For så mye som et menneske viser barmhjertighet mot sin neste, så mye vil
Herren vise barmhjertighet mot det igjen.

Da vi kom ned til Egypt, bar ikke Josef nag til oss, men da han så meg viste
han medlidenhet.
Sånn må også dere ha det i tankene, så dere ikke bærer nag, mine barn, men
elsk hverandre og hold ikke hver av dere regnskap om hva som er blitt gjort
urett i mot dere fra deres brødre.
For den slags splitter enheten, oppløser fellesskapet og forvirrer sjelen.
Den som bærer nag har ikke et barmhjertig sinn.

Gi akt på vannet! Når det driver i en retning, fører det med seg, stein, tre-
stokker og sand.
Men hvis det deles og driver i mange rettninger, tar jorden det opp og det
blir til ingenting.
Og nu dere: hvis dere deler dere, vil det gå dere på samme måte.
Del dere ikke i to hoder, for alt det som Herren har skapt har et hode.
Han ga mennesket to skuldre, hender og føtter; men alle lemmene adlyder
et og samme hode.
Jeg har sett i mine fedres skrifter, at i de siste dager skal dere falle fra
Herren, og dere skal bli splittet i Israel; to konger skal dere følge, utføre
alle slags avskyelige handlinger, og tilbe alle mulige slags avgudsbilder.
Men deres fiender skal ta dere til fange, og dere skal sitte blandt folke-
slagene under all slags nød og trengsler og sjelekval.

Men deretter skal dere vende deres hu til Herren og angre, og han skal føre
dere tilbake, for han er barmhjertig og overbærende, og tilregner ikke
menneskenes barn deres ondskap, da de jo er kjøtt, og villførelsens ånder
forvirrer dem i alle deres handlinger.
Og deretter skal Herren selv gå opp for dere som et rettferdighetens lys.
Og helbredelse og barmhjertighet er gjemt under hans vinger.
Selv skal han utfri menneskenes barn fra Beliars fangenskap, og alle for-
førelsens ånder skal bli trampet på under føttene.
Han skal få alle hedningene til å vende om, så de ivrer for ham, og dere skal
se Gud på det sted, som Herren vil utvelge seg - Jerusalem er dets navn.

Men atter skal dere med deres onde gjerninger få ham til å bli harm, og dere
skal bli støtt bort fra ham inntil fullendelsens tid.
Og nå mine barn, sørg ikke over at jeg skal dø, og bryt ikke sammen, fordi
jeg skal forlate dere.
For jeg vil gjenoppstå i deres midte som en fyrste blandt sine sønner, og jeg
vil glede meg i stammen min, hvis de da har voktet over Herrens lov og over
deres far Sebulons bud.
Men over de ugudelige vil Herren bringe den evige ild, og han vil tilintet-
gjøre dem slekt etter slekt.
Jeg vil nu skynde meg mot hvilen akkurat som mine fedre, men dere skal
frykte Herren deres Gud av all deres kraft alle deres livs dager".

Og da han hadde sagt dette, sov han inn i en god alder.
Og hans sønner la ham i en kiste.
Men senere førte de ham til Hebron og begravde ham
sammen med sine fedre.