''Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener, som alltid
strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds
vilje''.
Kol.4,12
Derfor, da Gud ville enn mer vise løftets arvinger hvor uryggelig Hans vilje
var, gikk han i mellom med den ed.
Hebr.6,17

Det råder svær uklarhet når det gjelder å kjenne til Guds vilje med menneskene.
For en vesentlig del skyldes dette uvitenhet om det Gud har åpenbart oss i sitt ord.
De kjenner ikke Guds ord og heller ikke Guds kraft.
Vi behøver ikke fare hit og dit eller rundt omkring for å få vite Guds vilje, Fra
skriftene finner vi ut hva som er Guds vilje, og den som flittig leser i sin bibel og ber
den Hellige Ånd om veiledning i skriftene, vil snart få greie på hva som er Guds vilje.

For det første vet vi at Paulus sa til Timoteus, når det gjaldt de ufrelste eller menn-
eskene i det hele, at Gud ikke vil at noe menneske skal gå fortapt, men at alle skal bli
frelst og komme til sannhets erkjennelse!
Og Jesus selv sa: Dette er Guds vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham,
skal leve! Joh.6,40
Jeg er altså ikke et øyeblikk i tvil om at Gud vil at mennesker skal bli frelst.
Ellers hadde han ikke satt i gang dette veldige frelsesverk, et fullbrakt verk ved Jesu
død på Golgata og ved at han oppsto igjen fra de døde til vår rettferdighet.
Dersom Gud ikke ville at alle mennesker skulle bli frelst, kunne han heller ikke
appelere til alle mennesker om å komme og bli frelst.

Men da Gud ved sin sønn Jesus fullbrakte verket ved at han var lydig og gikk
veien og således gjorde loven stor og herlig som Esaias sier, da gjorde han det som
vi ikke kunne - Han oppfylte loven:
-Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld. Es.42,21

Og så kunne han fortelle Aage at nå var alt fullbrakt. Han hadde bevist sin vilje til å
frelse ved å gjøre det mulig for den dypest falne. Og han kunne begynne å spørre også
meg: -Nå Aage! Vil du bli frelst?
-Det er nok lettere sagt enn gjort det, Gud, for du ser hvor bundet jeg er. Og det skal
sannelig mye til for å løse meg.
-Å ja, men jeg har da hatt vanskeligere saker før jeg traff deg, Aage.
-Ja, men da kjenner du nok ikke meg - en av de verste som finnes.
-Å, jeg har jo i grunnen kjent deg hele tiden, siden du kom til verden, Aage! Og jeg
vet hvorledes du er skapt, men nå er det min vilje Aage å løse deg fullstendig, og det
som hverken du selv eller myndighetene eller noen annen kunne klare, det vil jeg gjøre
med deg, og det på den enkle måte at du vender deg om til min sønn, Jesus, og mottar
Ham i ditt hjerte som din frelser, så gir jeg deg makt og rett til å bli mitt barn.
-Du tar imot Ham og jeg tar imot deg!

Hva? Er det ikke enkelt? Jo, Halleluja! Og skulle det nå ha gått for seg på noen annen
veldig ufattelig og ubegripelig måte, så hadde nå ikke jeg blitt frelst. For jeg kan ikke si
at jeg i livet har har vært et slikt lyst hode. Men så står det da heller ikke: ''med hodet
tror man'', For de som gjør det, tier som regel stille med det. -Nei det står
''Med hjertet tror man til rettferdighet, og med munnen bekjenner man til frelse''.
Derfor er det en lett sak for deg å bli frelst i kveld, ja ganske enkelt.
Jeg ser i møtet her ikveld en bror som kom ufrelst til et møte i Berøa i Oslo. Jeg merket
meg ham den gangen fra plattformen og fikk for meg at jeg måtte få tak i den mannen
før han forlot møtet. Han fortet seg svært, men så var jeg like kjapp og tok ham igjen
i døren.

Og jeg sa: -Nå åssen har de det? -Jo jeg har det bra, sa han. -Er de frelst da? -Nei.
-Men da har de det da ikke bra, sa jeg - skal ikke de bli frelst i kveld?
-Nei, jeg må hjem. Kona mi sitter der, og hun er frelst.
-Men det hjelper da ikke dem , de må selv bli frelst.
-Ja men jeg kan ikke bli frelst jeg, for jeg kan ikke bøye kne.
-Men kjære dem, er det noen som har sagt at de må bøye kne for å ble frelst da?
-Det er jeg vel nødt til, sa han.
-Neida, de kan bli frelst stående - her i døra. -Ja tenk venner at det går an å bli frelst
stående! og ettersom samtalen utartet seg, bestemte han seg. Og jeg sa: -Jeg skal be
til Gud for deg der du står, jeg la hendene på ham og sa bare: -Takk kjære Gud at du
har frelst ham nå! - Hva er det de sier sa han, de mener vel ikke at jeg er frelst nå?
-Jovisst er de det svarte jeg.
Går det så lett for seg da? Skal jeg ikke gjøre noe?

Hva skal du gjøre da? spurte jeg. Hva skulle røveren på Golgata gjøre til sin frelse?
Han kunne ingenting gjøre, og det var ikke nødvendig heller, for han som hang ved
siden av ham, hadde gjort alt.
-Mener de virkelig at jeg er frelst nå da? spurte mannen
Ja det mener jeg svarte jeg
En eldstebroder som hørte det, sa: -Men da synes jeg virkelig vi sammen skal takke
Gud, -Ja, det må vi sa mannen.

Og så gikk vi på kne sammen med mannen som før ikke kunne bøye kne. Og da han
gikk, hadde jeg sagt til ham, fortalte han siden: -Ikke mange dager heretter skal du bli
døpt i den Hellige Ånd og ild! Et par år etterpå traff jeg ham, og han spurte om jeg
kjente ham igjen. Det gjorde jeg ikke. Han fortalte hvorledes han ble frelst og hva jeg
hadde sagt til ham da han gikk.
-Nå, hvordan gikk det da, spurte jeg.
-Jeg ble døpt i ånden like etterpå, sa han.
-Ja, det var meningen også det broder, svarte jeg.

Dette viser til overflod hvor enkelt det er å bli frelst og motta oppfyllelsen av alle Guds
løfter. Det er ganske enkelt å motta Jesus som sin frelser. Vi behøver aldri undres på
om det kan være Guds vilje, det som Gud klart har åpenbart i sitt ord.

På en togreise til Drangedal en gang, satt jeg i kupeen med en brann i hjertet etter å
vitne om Jesus. Men tiden gikk, en etter en forlot kupeen, til det var bare en kvinne
igjen, og enda hadde jeg ikke fått sagt et ord om Jesus. Jeg kjente at jeg måtte nytte
anledningen og spurte henne om om hun var frelst. Hun var i femti-seksti årene og
hadde vært kalt av Gud i mange år, men ikke fått seg til å komme, for hun visste ikke
sa hun, om det var Guds vilje at hun skulle bli frelst.
-Vil de selv da, spurte jeg.
-Ja, det vil jeg gjerne, sa hun.
-Ja, da kan vi ordne den saken her, svarte jeg.
Jeg ba henne folde hendene og ba først, og hun gjentok bønnen etter meg - ord for
ord. Og jeg sa til henne at nå var saken i orden. Hun undret seg over om det ikke
skulle mere til. Jeg sa til henne at det var jo tydelig at hun selv ville og at hun nå opp-
riktig tok imot Jesus. Dermed var alt klart, for Ordet sier at Gud ikke vil at noen
synder skal gå fortapt, men komme til sannhets erkjennelse.

Det var ganske enkelt Guds Ord som skjedde der inne i kupeen.
En synder kom til sannhets erkjennelse og to imot Jesus. Det er alt.
Å tro er ikke noen merkverdighet eller noe mystisk, som du vil ha det til.
Å tro er rett og slett å si: Tusen takk!

Det er tro det!
Jeg er for tiden i Brevik hvor vi har noen herlige møter. Syndere blir frelst, Guds barn
blir fyllt, døpt i den Hellige Ånd og ild og taler i tunger for første gang - til og med
småbarn. Det var en kvinne der med en mangeårig migrene som var så voldsom en
plage at hun måtte bruke sprøyter til og med to ganger daglig og hadde to andre
sykdommer. Så satt hun på møtet og trodde, mens jeg forkynte evangeliet om Han
som vil.

Det er merkelig at folk skal ha den innstillingen at Gud ikke vil. Jeg skjønner ikke en
gang hvor de har det fra. Ja, da må jeg vel være så dum, og det er jeg forresten
veldig glad for. Det er kanskje nettopp derfor jeg har fått oppleve litt av hvert.
Når Gud har sagt noe, så tror jeg nemlig at det er sant jeg, for Gud kan da umulig
lyve.

I det møtet hvor kvinnen ble helbredet, nevnte jeg hvordan det eksempelvis er, når
en kommer til meg for å låne femti kroner, fordi en er i alvorlig beit for disse pengene.
Så sant jeg har pengene, så er ikke jeg den som kan si nei -om andre kan. Ja, om
det så er den siste femtikrona, så vil jeg si: Ja, det skal du få! Værsågod!. Jeg legger
den på bordet. Men vedkommende vedblir kanskje fremdeles å spørre om jeg vil
være så snill å låne bort femti kroner.
Joda, jeg har jo sagt at jeg vil det! Der ligger den!

Men du Aage, jeg har så vanskelig for å forstå dette jeg.
Kjære er det så vanskelig da, femtikronen ligger der.
Men jeg har ikke fått det slik enda, at den er min.
Fått det sånn, den ligger jo der.
Ja, men du skjønner det Samuelsen, jeg er så elendig og så nedfor, og det er så
vanskelig for meg å gripe det.
Har du ikke to hender da? Grip tak i den med en av dem, du, for den ligger der!
Er det ikke om lag slik innvendingene lyder? Når jeg av hele mitt hjerte vil gi femti-
kronen, og han hele tiden kommer med slike innvendinger, så må jeg fristes til å
tenke at noe er i stykker i forstanden. Et helt normalt menneske vil ganske enkelt
gripe seddelen og si: Tusen takk!

Nå tilbyr Gud deg frelse, han tilbyr deg helbredelse, han tilbyr deg den Hellige Ånds
kraft til tjeneste og til liv, og da er det om å gjøre å motta med takk.
Til den blinde mann ved Jeriko-veien sa Jesus: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
-At jeg må få synet mitt igjen! Og i den engelske oversettelse heter det så enkelt:
Motta ditt syn!
Hvis du vil bli frelst her i kveld, så kan jeg hilse deg fra Jesus at du bare kan motta
med takk, idet du ganske enkelt sier: Takk!
Kvinnen i Brevik våknet klokka sju om morgenen, da en stemme sa til henne: Du
har fått femtikronen! -Takk Jesus sa hun, og dermed var hun løst.

Etterat jeg vel hadde tatt imot Jesus og var fullt viss på at jeg var Hans barn, kom
jeg for første gang inn på et bønnemøte hos noen pinsevenner. Det var et svært
leven der. Det kan jeg fortelle. Det hørtes på lang avstand, og jeg sa til mitt følge:
-Dette er vel ikke fra bønnemøte? spurte jeg. De bærer da seg vel ikke slik?
-Å, dette er da ikke noe, var svaret.
Det virket motbydelig på meg, men da jeg kom inn tok en bror meg til side og sa
at jeg ikke skulle feste meg ved alt omkring meg, men bare bøye kne litt for meg
selv og begynne å be.

Men det var ikke enkelt å be der, hvor jeg ble så opptatt av alt jeg så og hørte.
Noen lå på gulvet, andre på kne, noen satt, mens andre sto oppreist ved veggen
med løftede hender, og alle ba.
Jeg lå der forskremt og tenkte: -men det må da vel gå an også for meg å få svar
fra Herren og jeg ba om lag slik:
Hvis dette som de andre har, er fra deg, Herre, så må også jeg ha det: men hvis det
ikke er fra deg, så må du gjøre det enda mere morbydelig for meg. Men kan dette
være fra deg Gud, så må jeg ha det med en gang.
-Ja, det skal du få sa Herren!
Og så ble jeg døpt i Ånden med en gang. Underlige ufattelige ord begynte å gå over
leppene mine. Jeg sa noe som jeg selv ikke forsto.

Jeg hadde mottatt med takk. Skal du få oppleve noe her i kveld, så må du motta med
takk. Men går du rundt og sier at du ikke kan få det og at det ikke er for deg, så skjer
det også da som du tror. Du blir Guds gave foruten. Gud vil at hans vilje skal ha fram-
gang, sier Esaias 53,10. men hvorledes skal Guds sak og vilje ha framgang, når det
ikke finnes mottakere. Men når først og fremst Guds folk mottar rikdommene etter
løftene, som det er Guds uryggelige vilje at vi skal ha, så merker verden med en gang
at nå har de kristne fått noe! Og når Guds menighet synker hen i sløvhet og livløshet,
kveles de nye fødsler.

Som nyomvendt kunne jeg ikke tenke meg muligheten av at ikke alle eide den samme
overstrømmende frelsesfryd som jeg selv. Jeg mente at alle som var frelst, måtte ha det
som jeg, at mine hallelujarop ikke skulle falle noen tungt for brystet. Jeg kunne jo ikke
tenke meg å møte reservasjon hos Guds frelste folk. På et møte en gang ble jeg så vel-
signet at jeg ropte høyt et Halleluja. En søster foran meg skvatt høyt og sa: -Du
skremmer vettet av meg!
-Ja det var kanskje ikke for tildlig det, svarte jeg lunt.
For det er mange som har så mye vett at de får ikke tak i noe av Himmelen.

Men det står i ordet at dette går over vettet. I forsamlingen min ble de etter hvert noe
betenkt over meg og samrådde seg om det ikke var best å snakke meg til rette - for
som de sa og lære meg noe visdom.
De mente at Gud vil vi skal ha den visdom som ikke samler folk, at vi skal bli så vise-
lige at vi tørker helt bort. De mener det er usunt med dette andre.

Ja jeg har bedt Gud gjøre meg enda mer usunn, for jeg ser hvordan folk samler seg i
usunnheten, og jeg ser hvordan det tørker bort i visdommen, og i alle de årene jeg har
vært usunn, har jeg fått lede tusener av sjeler til Jesus.
Jeg har fått se tegn, under og mirakler skje like for mine øyne i all denne såkalte
usunnheten, som det er klart at vi må be om å få enda mer av, slik at drankere,
fariseere og alle samfunnsklasser kan få tak i frelsen i Jesus Kristus, og vi i samlet
tropp kan gå inn gjennom perleportene inn i Himmelens herlighet, hvor vi skal se
Ham som kjøpe oss fra jorden til Gud.

En syk mann kom hjem til meg for å bli bedt for til helbredelse. Han hadde kjørt et
par/tre mil, men da jeg spurte om han trodde Gud ville helbrede ham, sa han at det
var han ikke sikker på.
Og så har du kjørt denne lange veien hit uten å være sikker på det? spurte jeg.
Står det ikke noe, sa han, om at Paulus hadde en torn i kjødet og måtte gå med den,
fordi det var Guds vilje? Kanskje jeg også har en slik torn i kjødet og skal ha den,
sa han.
Har du hatt store syner og åpenbarelser du da, broder? spurte jeg.
-Jeg, nei, å nei da! Jeg har aldri hatt en åpenbarelse eller et syn, jeg.
Da har du heller ikke noen torn i kjødet, svarte jeg, for den fikk Paulus forat han ikke
skulle rose seg av sine store syner og åpenbarelser.

Siden kom den ene etter den andre av de gamle innvendingene - smidd på vantroens
ambolt - om Paulus råd til Timoteus om et glass vin for hans syke mave, om den bror
som han etterlot seg syk i Milet og annet slikt.
Jeg viste ham fra Ordet at alt dette var noe djevelen hadde innbildt ham for å hindre
ham i å bli helbredet, og viste ham at det er Guds vilje at han skulle bli helbredet.
Da Jesus lærte sine å be, sa han:
''Skje din vilje som i himmelen så og på jorden!
Vi kan jo ta en tur til himmelen i kveld, og se om det er noen syke i himmelen, kan
du finne noen halte, lamme, blinde, eller kreftsyke der?
Du finner ikke en! Skje din vilje som i himmelen så og på jorden!

Når det altså ikke finnes noen syke i himmelen, så vil ikke Gud at det skal finnes noen
på jorden heller. Når det ikke finnes syndere i himmelen, så vil heller ikke Gud at det
skal finnes noen syndere på jorden.
I himmelen ble det veldig glede da Aage ble frelst. Det gikk som en løsild over hele
himmelen blandt Guds engler, -nå er Aage blitt frelst.
-Og de jublet og danset i himmelsk fryd fordi en dranker var blitt frelst. Men hvor-
ledes var det blandt Guds folk da?

Jo der var det store betenkeligheter. Til overflod pekte de på min ustabilitet og svake
karakter som ufrelst og snakket om å ta et halvt års prøvetid før de godtok Guds verk
i meg. Men kan da ikke Gud gi en ny karakter? Det står jo at han gjør alle ting nye.
Er det ikke herren som danner karakterer? -Jo, og han ga meg en ny karakter!
De spådde at det ville vare en fjorten dager med meg, men nå er de 14 dagene blitt
til tretten år, og mye rart har jeg vært oppe i, det skal være vist. satan har ofte vært
arg. Noen ganger har han smigret meg, og han har lokket meg tilbake. Og når jeg har
sagt nei, så har hans vrede vært stor, men så har jeg klynget meg til Jesus og sagt:
Nå kommer djevelen! Kan ikke du snakke med ham? Nå får du ta imot ham.
Djevelen banker ikke engang på han. Han åpner bare døren. Og der får han se Jesus
og så sier han: Omforlatelse jeg har visst gått feil jeg.

Under møtene i Moss kom en kvinne fram til forbønn med svults på hjernen. Da jeg la
hendene på henne og ba, falt hun overende og ble liggende på gulvet. Noen ville
hjelpe henne bort, men jeg ba dem la henne ligge og fortsatte å be for andre.
Etter en stund hørte jeg at hun på gulvet lå og talte i tunger. Jeg gikk bort til henne og
spurte om hun hadde vært åndsdøpt, før hun kom på møtet, siden hun talte i tunger.
-Åndsdøpt jeg nei? Jeg var ikke frelst heller jeg, da jeg kom inn. Jeg ble frelst da de
ba for meg, og nå er jeg helbredet også! svarte hun og reiste seg og sa: Jeg kan
virkelig ikke noe for disse rare ordene som kommer over leppene mine!

Hun hadde sagt: tusen takk til Guds trefoldige gave, og fikk alt i hop på en gang,
frelst, helbredet og åndsdøpt! Det er et par år siden nå, og jeg traff henne og mannen
for tre uker siden, og frelsen, åndsdåpen og helbredelsen holder den dag i dag.
-Ære skje Gud!
I Skien har Gud gjort store ting blandt drankerne. Jeg vet at det er predikanter som
sier at det ikke lenger er noe med disse nyfrelste, men jeg skal si dere at slikt snakk
er loddrett løgn. Disse brødre er bevart og lever med Gud den dag i dag.

Vi har en som hadde sitt tilhold i søppelkassen på kirkegården.
Politifullmektig Taraldsen, min gode og frelste venn, som talte før meg i møtet her nå,
sa til meg en dag at det er en mann han ønsket jeg skulle få tak i , og det var denne
mannen. Det underlige var at jeg da kunne si til ham at jeg skulle møte denne mann
den samme dag kl. ett. Jeg hadde møtt ham dagen før på gaten. Han kom bort til meg
forkommen og elendig. Det var grusomt å se ham. Jeg spurte ham hvor han skulle
være i påsken. Han fortalte at han hadde en dom på 40 kr og tenkte å sitte for denne
mulkten i påsken. Så hadde han iallefall husly og mat i høytiden. Det skar meg i hjertet
at denne mann skulle sitte inne i påskehøytiden. Og jeg sa at det skal aldri skje!

Møt meg kl ett, sa jeg, så skal den sak være i orden. Jeg gikk hjem til kona og ba
henne finne fram en dress, sko, strømper, slips og undertøy. Hun ville vite hva det
skulle være til, og jeg fortalte at jeg skulle møte en mann og måtte til slutt si hvem.
-Møte ham? spurte hun.
-Ja.
Ved halv ett-tiden talte politifullmektig Taraldsen, den kjente avholdsmann Gundersen
og jeg sammen, og klokka ett sto mannen der. Jeg hadde ikke hatt noe håp om at han
skulle komme, for han var en kolosal dranker. Vi tok en bil hjem til en broder, hvor jeg
ba om at mannen måtte få et bad, få av seg fillene og få et godt måltid. Alt dette ga vår
bror. Mannen kom ut av badet strålende ny. Det var som en drøm for ham. Og inne i
stua sto bordet dekket, hvor han spiste seg riktig god og mett.
-Og nå skal du få sove i en ordentlig seng!
-Skal jeg sove nå? sa han.
Ja, og i morgen kan du være med på møte, om du vil. Du er ikke nødt, men du er
hjertelig velkommen og får gjøre som du vil.
Dagen etter sa han til meg: -Jeg vil være med deg på møtet!

-Det gjorde han også!
Politifullmektig Taraldsen hadde bedt meg fortelle hvordan det gikk med mannen, og
det lovet jeg ham. Taraldsen som sitter i møtet her nå, kan bevitne at jeg holdt ord.
Mannen ble herlig frelst, og det første jeg gjorde, var å gå inn til politifullmektigen. Og
der ble det oppriktig hjerteglede, mer enn det bruker bli hos de fleste troende.
Mannen er bevart og var med oss på møte i går kveld.

Venner, Gud vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal bli frelst og komme til
sannhets erkjennelse, halleluja!
Vi vil forkynne evangeliet for all skapning og fortelle at Jesus Kristus er i går og i dag
den samme og blir det til evig tid, fortelle at han frelser, at han helbreder, at han døper
i den Hellige Ånd og ild, fordi det er hans vilje.
Jeg tror på dette jeg, venner. Derfor vet jeg at det også her i kveld går an å oppleve
hele dette trefoldige verk!
Kom min venn i kveld, og syndelenkene skal falle av deg, og du skal bli et mektig
redskap for Jesus, som skal gjøre underfulle ting for deg og bruke deg i denne siste
tid! Og vi skal be også for deg, du syke venn i møtet vårt!

(På dette lydbåndopptaket fra møtet i den store Blåkors-festsalen i Oslo ble det her
gitt anledning til vitnesbyrd av slike som var blitt helbredet under Samuelsens tidligere
møter enten i Berøa og Salem, Oslo eller på Lillestrøm)

Det var en stor skare som løftet sine hender og bevitnet at helbredelsesverket fra Gud
holdt den dag i dag, og et par venner avla vidunderlige vitnesbyrd. En av dem hadde
vært blind på et øye fra hun var 3 år. Hun fikk synet igjen og var fremdeles like frisk
og seende. En annen var hjulpet inn på et møte på Lillestrøm, hvor hun knapt nok
orket være lenger i møtet, så elendig var hun. Verst var smertene i en forkalket arm.
De var ikke til å holde ut, like så et gammelt og smertefullt halsonde. Hun satt ved
siden av en annen med en syk arm, da Samuelsen ba for henne, og Guds kraft ble så
mektig åpenbart at både hun og mannen ved hennes side ble øyeblikkelig helbredet
og var bevart friske til denne stund.

Til slutt fortsatte Samuelsen med å fortelle om et besøk som han og politifullmektigen
fra Skien hadde hos helsedirektøren i en konferanse om et påtenkt hjem i Skien for
nyfrelste drankere, som disse brødre står i spissen for i Skien sammen med avholds-
folket:
Da politifullmektig Taraldsen og jeg avr opp hos helsedirektør Evang, kom vi også inn
på spørsmålet om helbredelse ved bønn.
Da sa han at det er forbudt å legge hendene på de syke.
Så det får de ikke lov til!
Da sa jeg til ham: -Selv om de herr Evang, og hele stortinget, regjeringen, og Norges
politietat nektet meg å be for syke, så ber jeg like fullt for syke.
-Da kan de risikere å komme i fengsel, sa han.
-Ja, det skulle jeg med glede gjøre! sa jeg.
Tenk - komme i fengsel for Jesus! Det skulle vel ikke være noe mer vidunderlig enn
det? Og da skulle jeg springe rundt i cellen og love Gud og forstyrre hele fengselet!
Og kan hende fangevokterne for opp av søvne, og dørene åpnet seg og lenkene
falt av fangene og alle ble frelst!

De forsøker å stoppe bønn for syke, men det går aldri, for det er Herren som har noe
å si i den sak. Og vi adlyder Gud mer enn mennesker.
Fordi om vi respekterer både storting, regjering, politietat og myndigheter, ja
respekterer dem fullt ut med den aller dypeste respekt! -Men, når det gjelder de
guddommelige ting, så er Gud en høyeste autoritet.
Og han har sagt: ''På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet!
Dette er Guds åpenbare og klare vilje.
Og hans vilje skal skje og må skje.
Og hans vilje vil vi alltid lyde, for det er i hans ærend vi går.




Tale av Aage Samuelsen fra et møte 1957