''Og da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: -Vi har ikke vin. Jesus
sa da til henne: Hva har jeg med deg å gjøre, kvinne?
Min time er ennu ikke kommet. Joh.2,3


Jeg har lest en annen oversettelse av dette ordet som lyder slik: Og Jesus sa - ja,
det er sant, men her skilles våre veier.
Jeg vil her ikveld peke på to slags mennesker i denne verden, det naturlige
menneske som Paulus taler om i 1.Kor.15,44 og det åndelige menneske.
Det er ikke noen her i kveld av oss som forstår bibelen som vil sette seg til doms
over din intelligens og fordømme den. Jeg tror at Gud i sin godhet har gitt oss for-
standen, og Gud være takk for hver den som han har gitt en større intelligens enn
oss andre, men la aldri den gaven Gud har gitt deg, stenge eller hindre deg fra å
bli frelst. For frelsesgrunnlaget er ikke bygd på menneskelig visdom, men på Guds
kraft. Og Guds kraft - det er ordet om korset. Det er grunnlaget.

Men så vil jeg også forlange av deg som mener deg å ha fått forstand på mer enn
oss, at du med din intelligens kan vurdere de åndelige ting på en meget fornuftig
måte. Jeg håper du gjør det? For ellers dømmer du deg selv, ettersom du bedømmer
det åndelige som du ikke har forstand på.
For et naturlig menneske kan ikke forstå det som er av Gud.
Det er helt umulig. Du kan ikke, like lite som Nikodemus kunne forstå hvorledes en
kan fødes på ny og undret seg hvorledes han annen gang kunne komme inn i mors liv
for å fødes igjen.
Han var en av Israels lærer en lærd mann, en stor mann og intelligensen var i orden.
Men dette kunne han aldri forstå. Og der skiltes Jesu og Nikodemus veier.
Han kunne ikke forstå den nye fødsel.

Jesus sa: -Uten at du blir født påny, kan du ikke komme inn i Guds rike.
Det er ikke gitt et menneske i denne verden med sitt naturlige vesen å kunne forstå
hvorledes et menneske blir frelst. Likevel er det et faktum, selv om ikke menneskene
forstår det med sin forstand.
For hva øyet ikke har sett og øret ikke har hørt, og hva ikke er oppkommet i noe
menneskets hjerte, det har Gud åpenbart og gitt og skjenket ved sin Ånd dem som
frykter Ham.

Og her har vi skillet med en gang. Det er et klart skille mellom det åndelige og det
naturlige menneske. Maria beklaget at de ikke hadde mere vin og undret seg hva de
skulle gjøre for det truet med å bli katastrofe i bryllupet hvor de hadde gått lens på
traktemantet, som etter landet skikk var en hovedsak. Det er alltid viktig at det er flust
opp av det som skal være i et gjestebud og særlig i et bryllup. Og på Marias undren
svarer Jesus henne at ''Her skilles våre veier''.

På hvilken måte skjedde det? Jo, han bød at stenkarene skulle fylles til randen med
vann. Dette var før Pinsefestens dag, og da fyltes karene bare til randen. Etter Pinse-
festens dag over randen.
Og nå vil jeg ta deg bort til dette bryllupet for å se hvorledes du vil reagere med din
sunne fornuft og din store intelligens.
-Fyll stenkarene til randen med vann og bær dem ut til kjøgemesteren.
Nå - vil du være med på dette? Var det ikke vin som skulle serveres i bryllupet da?
Han har da vel ikke tenkt å gå over fra vin till vann? Man behøver vel da ikke å gå
veien om kjøgemesteren med noe sånt som vann? Hva vil da han tenkt om meg som
kommer til ham med vann?
Jo, fyll dem til randen med vann.

Og her skilles våre veier. Du vil ganske enkelt bli stående der ved stenkarene og si at
dette går du da langtifra med på - å fylle karene med vann.
-Men Maria sa: -gjør alt han sier til dere.
Ja, om det høres aldri så ufornuftig ut, om det virker stikk imot din fornuft. Så gjør det
allikevel.

Men her skilles våre veier. Men ikke den som tror fullt og fast på Ham som kan gjøre
vann til vin. For han blir med å øser og bryr seg ikke noe om all kritikken over at de
øser. Det kan så godt være at nettopp du står der ved siden av dem som øser - meget
skeptisk overfor dette her. Men vi øser -Amen.
Du vil nok aldri være med å bære dette vannet til kjøgemesteren. Å langt ifra. Men du
kommer nok og vil være med å drikke, når vannet er blitt til vin. Da møter du opp.

Men de gjorde skkurat som han sa. Og de bar det frem mellom seg og på veien
skjedde det noe. Det er der det skjer. Selvfølgelig var det tungt å bære og selvfølgelig
var alt dette stikk imot fornuften og den som gikk der og kikket på vannet, så nok
klart at det fremdeles var bare vann og etter fornuften så var nok dette en høyst ufor-
nuftig vandring. Men etter troen skjedde det en forvandling. Og når de kom inn på
kjøkkenet til kjøgemesteren sa de: -Værsågod.
-Hva er dette for noe da? spør han.
-Tja, det var rent vann da vi øste det oppi. Men værsågod smak.
-Å - langtifra. Jeg får vann på kjøkkenet her, jeg.
-Ja, men ikke sånt vann, svarer troen.
-Er det noe forskjell på det vannet jeg har her på kjøkkenet og det dere kommer med
da?
Å, ja da. For dette vannet er det som Han har gjort, og det skal jeg si deg er saker.
-Smak!

Men her skilles våre veier, og du vil aldri finne på å øse opp en dråpe. Men den
som har tro, går rett bort til øsen og stikker den ned i karet. Og det er ikke lite du tar.
Men kjøgemesteren tok bare en liten smaksprøve. Og da skulle du ha sett fjeset på
ham.
For den som har smakt, han er overbevist.
Men her skilles våre veier.
Et naturlig menneske kan ikke forstå det som er av Gud. Det er helt umulig.

Jeg tar deg også med bort til en blind mann, og der skal det bli åpenbart for deg om
du er en av de naturlige eller om du er en av de åndelige. Spørsmålet her gjelder
ikke om du er frelst. Det er mange som kan gjøre det og som kan være med så langt
at de går i kirker og bedehus. Det er mange som kan akseptere hele Guddommen,
hele frelseverket, hele bibelen og allikevel ikke forstår det som er av Gud.
Men nå skal jeg trekke deg bort til den blinde mannen som de kom til Jesus med og
så vil jeg se om du godtar dette og trår inn på den åndelige vei.

Jesus bøyde seg ned og begynte å spytte. Er du med? Eller har du allerede steilet og
sagt: -Hvorfor gjør han dette? Kunne han ikke lagt hånden på ham?
Jo, han kunne det, men han gjorde det ikke, for han ville at nå skulle det bli åpenbart
hvem du er - en naturlig eller en åndelig. Derfor lagde Jesus en deig av dette. Det var
langt ifra pent. Det måtte være noe ekstra han skulle gjøre nå. Han tok denne deigen
og klinte den på mannens øyne. Er du med? Hva ville du si om du sto som øyenvitne
til dette? Du ville si at det er høyst usanitært og at det burde meldes til helsemyndig-
heten. Du ville si - Det er forargelig at en sånn mann skal få lov å holde på.

Men, -her skilles våre veier.
Du kan ikke være med på dette. Det er deg helt umulig. Om du enn kan være aldri så
oppriktig, så vil du aldri være med på dette. Du vil vende deg bort i vemmelse, og du
ville heller aldri ha fulgt mannen til dammen Siloa slik Jesus bød. For dersom du ikke
er med på den første del, så blir du heller ikke med på den siste del. Du vil bare være
med når du ser at det er kjennsgjerninger. Da erkjenner du. Men veien fram til opp-
levelse av kjensgjerningen, den vil du ikke gå.

Jesus bød den blinde: -gå og vask deg i dammen Siloa. Blir du med? Mannen er blind,
og han er tilsølt i ansiktet, han trenger følge. Vil du være med? Jeg vil være med!
Så bøyde han seg ned og vasket av alt sammen. Det skulle ikke så lite tro til hos
mannen å la seg søle til slik og siden gå dette veistykket til Siloa. Blind som han var
og gjennom et folkehav hvor det sikkert vrimlet av andre forslag til ham.
Også jeg er villig til å bli tilsølt av Jesus, så sant det bare gir en forandring i mitt liv.
Jeg er villig til å bli rakket ned på og spyttet på bare det kan skje til forherligelse for
Jesus.

Men - her skilles våre veier, for et naturlig menneske kan ikke forstå det som er av
Gud. Men den åndelige vil forstå det og vil dømme åndelig. Og selv dømmes han av
ingen. Amen. Den blinde kom tilbake - seende. Og da møtte de fram, alle disse som
før reagerte imot og gikk bort til ham for å undersøke og spørre:
-Hvorledes er det med deg - stakkar.
-Med meg? Jeg ser jeg.
-Er det nå helt sikkert det? -Hva?
-Jada, -jeg ser i allefall at du er skeptisk, for hele fjeset ditt viser det.
De som har fått øynene sine åpne ser nok mer enn andre. Jeg kan ofte lese på et
menneskes ansikt hva som bor i hjertet. Det er ofte slik. Når jeg ber de syke komme
frem for å bli bedt for, kan jeg lese innvendingen i ansiktet ditt og høre deg sitere et
bibelens ord: -Si bare et ord, så blir min dreng helbredet.
-Er det ikke nok at Jesus sier et ord da! -Behøves alt dette andre? -spør du.

Det var bare en gang Jesus sa et ord, de andre ganger gikk han anderledes frem, og
med den blinde her så rent i strid med naturen. I tusenvis av andre tilfeller la han
hendene på de syke, kastet ut de onde ånder under høye skrik og spetakkel.
Er du med?
-Men her skilles våre veier.
Hvorfor skal alt dette spetakklet være, er det nødvendig? Det er akkurat så nød-
vendig som Jesus har sagt at det skal være. For du skjønner at der hvor den Hellige
Ånd er, der vil det alltid bli uro og spetakkel. Får den Hellige Ånd frelse en synder,
så skjer det en forandring med vedkommende, så denne kan ikke la være å prise
Jesus høylydt over å kjenne at han er født påny til et levende håp ved Jesu Kristi
oppstandelse fra de døde.
Og når en lam blir helbredet, så kan han ikke la være å hoppe og danse og springe
omkring og prise Herren! Og han må da få lov til det, han som har fått nye ben.

Men her skilles våre veier!
Jeg ba for en kvinne som hadde vært lam og da var det straks noen som skulle
bort å spørre om det var helt sikkert at hun hadde vært lam. Ja det var kristne folk
som spurte henne om det ikke bare hadde vært en innbildning hun hadde hatt om
lammelse. Det beviste at de hørte til den naturlige klasse, for her skilles våre veier.

Å du verden hvor interessant det er å komme inn i den åndelige verden. Gud har
ikke sagt at vi ikke skal ha og bruke forstand. Gud har gitt også Aage Samuelsen
forstand, og jeg er veldig takknemlig for det og priser Gud for forstanden. Men Gud
har aldri sagt at siden jeg har mindre tro og større forstand, så skal jeg la forstanden
min lede den lille troen min.
-Forstanden den er jo så fornuftig den, skjønner du, og den går jo ikke med på hva
som helst, vet du. Og hvis nå troen skulle løpe av med deg, Aage så vær så snill å la
forstanden rettlede troen din.

Ja så kommer forstanden da og sier til troen hans Aage at den pent får holde seg til
forstanden hans. Og så forstanden, men troen blir stående og følger ikke med. Så
kommer forstanden tilbake og spør hvorfor den ikke ble med. Men, troen svarer
ikke noe den. Den blir stående, mens forstanden kaver omkring på mange og lange
veier uten å finne fram. Så kommer den tilbake til troen, som forteller at den aldri må
innbille seg at den kan finne fram alene på Guds skjulte hemmeligheters veier.
-Nei sier den lille troen, da må du nok la meg få lede deg. Så kommer den lille troen
i teten og den ruvende forstanden rugger etter. Er du med på dette? Det er først da
det blir herlig, forstår du. Det er da du får opplevelsen.

Så vil jeg ta deg med til den spedalske Naaman som det krevdes skulle dukke seg syv
ganger i Jordan. Hvor få mennesker er det ikke i denne verden som villig ville
''gå dukken'' for Jesu skyld. De ville nok ha både seg selv og sitt på det tørre, og jeg
hører deg si at du så sannelig ikke er spedalsk heller. Å nei da, dere er så friske alle
sammen her. Men kan hende du likevel er i en langt verre tilstand enn Naaman. Han
hadde det i huden og på kjøttet, med det sitter kanskje lenger inne i deg. Og jeg tenker
du trenger - ikke syv dukkerter - men en fjorten gangers behandling, før du kan bryte
ut:
-Nå er jeg forløst. Nå er jeg fri. Nå ser jeg. Jeg som før var blind ser nå.
Hvorfor går mennesket fortapt? Fordi det ikke vil tro på hverken frelsens mirakel eller
helvetes virkelighet. Det er nokså vanlig å høre intelligensens innvendinger slik:
-Jeg kommer like mye til himmelen, som de Samuelsen, selv om jeg ikke er en kristen.
Ikke stjeler jeg, ikke røker jeg, ikke drikker jeg. Hvorfor skal jeg så gå fortapt?
Intelligensen din har ikke kunnet lære deg at det finnes et helvete, og troen fikk ikke
lære deg det. Så -her skilles våre veier.

For selv om du er det beste mennesket i hele verden, så står det i Rom. 3 at alle har
syndet og fattes Guds ære. Og det finnes et evig helvete å unnfly, men en himmel å
vinne. Og uten at du blir født påny, kan du aldri komme inn i Guds rike!
Og blir du født på ny ved sannhets ord, som lever og blir, slik som det er sagt deg her
i Ordet, så står du ferdig og rede når Jesus kommer og rykker deg -med alle hans- i
skyer opp i luften, hvor du møter Herren og alltid skal få være hos Ham i herlighet.

Jeg vil ta deg med et sted til for å prøve deg: det er noen som holder på å hogge trær
til profeten, som de skal bygge hus for. En av dem sto helt ned ved vannkanten og
hogg. Han hadde lånt øksen og måtte være forsiktig med den. Og jeg håper at også
du er så forsiktig med det livet Gud har lånt deg, at du ikke mister det, men finner
det. Dersom du mister ditt liv for Jesu skyld, da finner du det.

Mens denne mannen sto der og hogg, falt øksen av og han sto igjen med skjeftet.
Men han gikk til profeten og sa som det var, at han hadde mistet det han hadde lånt.
Vil du også gå til profeten og si ham at du har mistet det du har lånt. At ditt liv er tapt
og forspilt, så skal du finne det igjen her i kveld. Men stol ikke på din forstand, la
deg lede alene av Guds ord akkurat dit hvor du kan finne det igjen.
Hva svarte profeten:
-Ta dette treet og kast det ut i vannet akkurat der øksen falt ned. Ta korsets tre fra
Golgata, hvor Jesus døde for deg, og kast det inn i ditt liv der hvor ditt liv gikk tapt,
så skal det - lik øksen - flyte opp igjen, det liv som du mistet i synden. Du skal finne
det igjen og du skal bli en sjelevinner for Jesus.

Men hvem kan med fornuften gå med på dette, at en øks flyter opp igjen - bare du
kaster ut i et alminnelig tre.
-Å langt i fra. Har du hørt maken til uforstand. Det kan jeg aldri gå med på. Det må
du da forstå Samuelsen, for det er jo vitenskapelig bevist at dette er en umulighet.
Ja, det går også jeg med på at det er bevist å være vitenskapelig og menneskelig
umulig. Men det guddommelige gjør nok vitenskap og menneskenatur til skamme.
Jesus takket Faderen at han hadde skjult dette for vitenskapen, for de vise og for-
standige, men åpenbart det for de ganske små.

Vil du være med? Da må du ikke tro at mannen har mistet forstanden, når du ser
ham bøye seg ned for å se øksa flyte opp.
Forstanden er nok i orden, han sjalter den bare ut og setter bare troen i bevegelse.
Det er nemlig troen som legger seg helt ned ved vannkanten og kikker etter en øks
som skal flyte opp, så den kan ta imot øksen straks den kommer opp. Og det er
troen som rekker hånden ut og griper øksen igjen.

''Jesus frelste meg.
Da allting håpløst.
Frelste Jesus meg.''

Politiet sa til meg at de syntes ''jeg hadde tatt meg veldig sammen og rettet meg veldig
opp''. Ja slik kunne de prate - det samme politiet - som før sa: ''Det nytter ikke noe
med Samuelsen'', og at ''han hadde rettet seg veldig opp''. Kunne noen gå til den
krumbøyde kvinne, som Satan hadde bundet i 18 år og si til henne at nå får du se til
å rette deg opp? Hun ville ha svart at hun kunne ikke, for det var bånd som bandt
henne. Men du ville bare ha bedt henne se til å rette seg opp, ville du ikke?
Men aldri kunne hun ha maktet det - like lite som jeg eller noen annen.
''Men hva ingen annen i verden kunne.
Det både kunne og ville han''.
Og da Mesteren kom, han som bød at vannet skulle bæres til kjøgemesteren, da sa
han bare - Kvinne du er løst fra din vanmakt.
Og straks var satans bånd løst og hun rettet seg opp for første gang på atten år.
-Så du skjønner det var Jesus som hadde rettet henne opp. Og det var Jesus som
rettet meg opp. Og derfor går jeg nå, sånn som jeg går - opprettet av Jesus - rank
og spenstig.
Men her skilles våre veier.

Du verden hvor vidunderlig det er å kunne gå igjen - oppreist og løst.
Og hvor skjønt å få vandre den veien som fører inn i Guds rike. Hvor herlig å få
komme innenfor og se seg om.
Kongen har ført meg inn i sitt kammer - Frelsens kammer.
Du må viderer innover først i dåpens og videre inn i åndsdåpens kammer.
Da jeg gikk mot den døren spratt den opp for meg og jeg begynte å tale i nye tunger.
Men hva skal det være godt for å tale i tunger, spør du?
Her skilles våre veier.
Dette kan det naturlige menneske ikke forstå.
Derfor spør det. Forstanden vil ha svar. Men troens svar er bare dette ene at Jesus
sa: Og I skal tale i tunger.

Og når han har sagt det, så tror jeg det. Hadde andre sagt det, så er det slett ikke
sikkert at jeg hadde trodd det. Men hva Jesus har sagt, det tror jeg.
Og det må da være ganske klart at når han har sagt det, så vil jeg straks ha tak i det
som han har sagt, om det strider aldri så mye imot min fornuft.
-Greier du deg ikke med morsmålet ditt da Aage?

Å, det er nå godt å få et språk fra himmelen også da, og det kan også være et av de
andre av jordens språk du får perfekt i løpet av et sekund, mens andre må slite med
det samme språket på skolebenken i sju-åtte år og enda ikke kan det ordentlig.
Men er det et språk da spør du. Ja det også for Gud har gitt meg mange språk.
Uten at jeg selv visste det talte jeg høyengelsk i tunger, jeg som dengang ikke kunne
et ord engelsk. En dame kom hjem fra Amerika, og en dag ville hun gå på møte til
disse merkelige tungetalerne. Jeg sto og talte, og hun satt meget skeptisk inne ved
veggen, da Gud ga meg et budskap i tunger på engelsk. Og budskapet var ikke
bare til henne, men også om henne - at hun var kommet over fra Amerika og hvor-
for hun var på møtet den kvelden og at Jesus sto foran henne for å frelse henne.
Hun ble frelst den kvelden og reiste herlig frelst tilbake over havet.
Hva er så tungetale godt for? Tungetalen er for de vantro.

Jeg kom altså inn i åndsdåpskammeret og har siden vandret fra kammer til kammer
inne hos Kongen og dørene har sprunget opp av seg selv. Jeg har bare gått i tro jeg.
Det var som det jeg opplevde i Gøteborg i et stormagasin, hvor dørene spratt opp,
bare jeg gikk rett frem. En lysstråle nede ved foten gikk fra vegg til vegg og holdt
døren låst.
Når jeg gikk rett frem, brøt jeg lysstrålen, og dørene spratt makanisk opp.
Ikke et menneske sto der, ingen trykket på noen knapp. Det var ikke derfor det
skjedde, men bare fordi jeg gikk rett fram.
Og slik er det på troens vei til Kongen indre kammer.
Det er bare at du går.
Reis deg opp og gå i tro, så spretter døra opp.
I samme øyeblikk du setter foten frem i tro, vil himmelmekanismen virke.

Men her skilles våre veier. Du kan ikke med forstanden
fatte dette som er av Gud.



Fra heftet: Her skilles våre veier av Aage Samuelsen.