Om Tapperhet, Havesyke og Ukyskhet 

Kopi av Judas ord, som han talte
til sine sønner før han døde.
De samlet seg og kom til ham,
og han sa til dem:

 

"Jeg var min fars fjerde sønn, og min mor kalte meg Juda, idet hun sa: "Jeg
priser Herren fordi han også har skjenket meg en fjerde sønn."
Jeg var i min ungdom rask og flittig og lydig mot min far i alle ting.
Og jeg talte pent om min mor og hennes søster.
Og det skjedde da jeg vokste opp, at min far Jakob, velsignet meg og sa:
"Du skal bli konge og ha lykke med deg i alt".

Og Herren viste meg nåde i alle mine virksomheter, på marken og i huset.
Da jeg oppdaget at jeg kunne løpe like fort som hjorten, fanget jeg den, og
tilberedte et måltid til min far av den.
Jeg fanget en Antilope mens jeg løp, og alt som var på jordene, stoppet jeg.
Ville drektige hunner, fanget jeg for deretter å temme dem.
Og en løve drepte jeg og rev et lam ut av dens gap.
En bjørn grep jeg ved føttene, og kastet den i en avgrunn.
Og et hvert dyr som vendt seg mot meg, sønderrev jeg som en hund.
Jeg løp om kapp med et villsvin, fanget det under løp og sønderrev det.
Da en panter i Hebron angrep min hund, tok jeg tak i den i halen, og slengte
den vekk, så den ble i hjelslått i Gasas enger.
En vill okse som beitet på marken, grep jeg ved hornene, svingte den rundt i
sirkel, til den ble blindet, og slengte den bort så den ble slått i hjel.

Og da Kana`anernes to konger dro rustet mot våre besetninger og hadde
mange folk med seg da løp også jeg alene mot Hazors konge, holdt ham fast
og rev ham ned ved å slå ham på benbeskyttelsen og drepe ham på denne
måten.
Og den andre, kongen av Tappua, som satt på sin hest, drepte jeg også, og
på denne måten splittet jeg hele folket.
Kong Akor var en mann av en stor slekt, som jeg oppdaget var i ferd med
fra hesteryggen og skyte piler både forover og bakover, og jeg tok en sten på
60 pund, kastet den, traff hesten og drepte den.
Og jeg kjempet mot Akor i to timer, og drepte ham, og etter at jeg hadde delt
hans skjold i to deler, hogget jeg hans føtter av.
Men da jeg var i ferd med å ta hans rustning av, da begynte åtte menn -
hans ledsagere - å angripe meg.
Jeg surret mine klær rundt min hånd, og slynget så stein mot dem og drepte
fire, men de andre flyktet.

Og vår far Jakob drepte Beelisa, kongen over alle kongene, en kjempe på tolv
alen.
Og det falt en redsel over dem, og de sluttet med å krige mot oss.
Når min far var uten bekymring for meg under kampene, da jeg var sammen
med mine brødre, så var det fordi han hadde sett i et syn om meg, at en
kraftens engel fulgte meg over alt, sånn at jeg ikke skulle lide nederlag.

Men i syden havnet vi i en krig, større enn den i Sikem.
Og jeg stilte meg opp til kamp sammen med mine brødre, forfulgte 1000
menn og drepte av de 200 menn og fire konger.
Og jeg steg opp på bymuren, til kamp mot dem og drepte ytterligere to
konger.
Og på denne måten befridde vi Hebron, og tok alle kongernes utbytte.

Neste dag dro vi til Aretan en sterkt befestet og utilgjengelig by, som truet
oss med døden.
Nå nærmet jeg og Gad oss byen fra øst, og Rubin og Levi fra vest og syd.
Og da de som sto på muren gikk ut ifra at vi var alene, ble de oppmuntret til
å angripe oss.
Og på denne måten kunne brødrene usett fra begge sider, klatre opp by-
muren ved hjelp av plugger, og komme inn i byen uten at noen visst det.
Og vi inntok byen med sverd, og de som hadde flyktet opp i festningstårnet,
fanget vi sammen med de andre, etter å ha satt fyr på tårnet.
Men da vi var i ferd med å dra bort, kastet noen menn fra Tappua seg over
vårt utbytte.
Vi brakte det i sikkerhet sammen med vår sønner, og kjempet mot dem inntil
vi kom til Tappua, dem også drepte vi og byen satte vi i brann, etter at vi
hadde røvet til oss alt som var i den.

Da jeg var ved Kozebas vann, dro de fra Jobel frem til oss for å krige.
Og vi kom i kamp med dem, og drev dem på flukt, deres allierte fra Silo
drepte vi, og vi ga dem ingen mulighet for å nå frem til oss.

Fra Makir kom de i mot oss på den femte dag for å ta vårt utbytte.
Men vi dro frem imot dem og seiret over dem i et voldsomt slag for det var
en mengde dyktige folk i blandt dem, men vi drepte dem, før de kom opp
fra skråningen.
Da vi nådde frem til deres by, veltet deres kvinner stein ned på oss fra
toppen av berget der byen lå.
Men jeg og Simeon gjemte oss bak ved byen, og derfra okkuperte vi høyde-
punktene og ødela hele byen.

Men den følgende dag fikk vi beskjed om at kongen fra byen Ga`as med en
stor hær rykket frem imot oss.
Men jeg og Dan utga oss for å være amoritter og ble som allierte gitt adgang
inn til deres by.
Og da våres brødre kom midt på natten, åpnet vi portene, og alle der og
deres eiendeler tilintetgjorde vi.
Og etter å ha røvet til oss alt de eide, rev vi ned de tre bymurene deres.

Nå nærmet vi oss Tamna, hvor hele lageret til de fiendtlige konger var.
Da jeg følte jeg ble latterliggjort av dem, ble jeg rasende og stormet mot den
fra bergtoppen.
Og de kastet stein og piler i mot meg.
Og hvis ikke min bror Dan hadde kjempet sammen med meg, ville de ha
drept meg.
Vi gikk imot dem i raseri , og de flyktet alle.
Men de nådde frem igjennom en annen vei og bønnfalte min far, og han
sluttet fred med dem.
Vi gjorde dem heller ikke noget vondt, men besluttet en overenskomst med
dem, og ga dem alt krigsutbyttet tilbake.

Jeg byggde Tamna og min far Rambael.
Jeg var 20 år da denne krigen fant sted, og kana`anerne fryktet meg og mine
brødre.
Jeg hadde også mye kveg, og som overgjeter hadde jeg Hira, adullamiten.
Da jeg kom bort til ham, traff jeg Barsaba, Adullams konge.
Han gjorde et gjestebud for oss, og da han hadde invitert meg, ga han meg
sin datter Batsjua til hustru.
Hun fødte meg Er og Onan og Sjela.
Av dem drepte Herren de to barneløse, men Sjela forble i live, og I er hans
barn.

I 18 år etter at vi kom fra Mesopotamien, fra Laban, holdt vår far og vi fred
med hans bror Esau, og hans sønner holdt fred med oss.
Men da det var gått 18 år i mitt førtiende leveår, kom min fars broder Esau
imot oss med en stor og sterk hær.
Og Jakob felte Esau med bue, og han ble ført såret til Seirs berget; og da
han nådde frem til Anoniram, døde han. men vi forfulgte Esaus sønner, de
hadde en by med jernmurer og bronsjeporter, og vi kunne ikke komme inn i
den, så vi beleiret og omringet dem.

Og da de ikke hadde lukket opp etter 20 dager, hentet jeg en stige, mens de
så på, og holdt mitt skjold over hodet; og jeg steg opp, mens jeg måtte ta
imot så mye som tre talenter stein.
Men jeg kom opp og drepte deres fire dyktigste menn.
Og dagen etter trengte Ruben og Gad seg inn og drepte 60 andre.
Så ba de oss om fred, og vi fulgte vår fars råd, og anerkjente dem som
hyllest pliktige.
Og de ga til oss 200 kor hvete, 500 bat olje, 1500 mål vin, til vi dro ned til
Egypt.

Etter disse begivenheter hentet min sønn Er hjem Arams datter Tamar fra
Mesopotanien til sin hustru.
Men Er var ond, og kom i vanskeligheter pga Tamar, fordi hun ikke var fra
Kana`ans land.
Og Herrens engel drepte ham på den tredje dagen om natten, men han hadde
unngått å kjenne henne ved hjelp av sin mors listighet; for han ville ikke ha
barn med henne.
I bryllupsdagene ga jeg henne Onan til ektemann.
Men han unnlot også av ondskap å ha omgang med henne, selv om han var
sammen med henne i et år.
Men da hun truet ham, var han sammen med henne, men han spilte sin sæd
på jorden etter sin mors befaling.
Også han døde pga sin ondskap.
Jeg vill nå også gi henne Sjela til ektemann, men min hustru Batsjua tillot
ikke det; for hun oppførte seg på en slett måte mot Tamar, fordi hun ikke
var av Kana`ans døtre som hun selv var.

Jeg var klar over at Kana`ans folk er ondt, men den ungdommelige tilbøyelig-
het blindet mitt hjerte.
Og da jeg så henne skjenke i med vin, ble jeg villedet i vinrus og lå med henne.
Mens jeg var borte, gikk hun avsted og fant en kvinne fra Kana`ans Land til
hustru for Sjela.
Men da jeg fikk vite hva hun hadde gjort, forbannet jeg henne i min pine.
Og hun døde pga sine sønners ondskap.
Etter disse begivenheter, da Tamar var blitt enke, hørte hun to år senere at
hun skulle bort for å klippe fårene.
Og hun pyntet seg med brudesmykker og satte seg i byen Enajim foran
porten. ( For det er amorittenes regel, at den som skal gifte seg, i syv dager
setter seg bort til hor foran porten.)

Da jeg nu var blitt beruset av Kozebas vin, kjente jeg ikke henne igjen pga
vinen; og hennes skjønnhet forførte meg som en dekoret art.
Så jeg gikk bort til henne og sa:" Jeg kommer inn til deg!"
Og hun spurte meg: "Hva gir du meg?". Og jeg ga henne min stav og mitt
belte og mitt kongediadem, var så sammen med henne, og hun ble gravid.

Da jeg ikke visste om hva hun hadde gjort, ville jeg drepe henne.
Men hun sendte i hemmelighet panterne og gjorde meg til skamme.
Jeg kalte henne derfor til meg og hørte også de hemmelige ord, som jeg
hadde sagt, da jeg beruset sov hos henne.
Og jeg kunne ikke drepe henne, for det kom fra Herren.
Men jeg sa: "Kanskje har hun handlet med listighet, slik at hun har fått pantet
fra en annen.
Men på ingen måte kom jeg mere i nærheten av henne, så lenge jeg levde,
fordi jeg hadde gjort dette, (som betraktes som) noe avskyelig i hele Israel.
Og de i byen sa, at det ikke var noen tempel-prostituert i byen.
For hun hadde kommet fra en annen region, og hadde sittet en kort tid i
porten.
Men jeg mente at ingen visste at jeg var gått inn til henne.
Og deretter kom vi til Egypt til Josef pga hungersnøden, jeg var da 46 år
gammel, og bodde der i 73 år.

Og nå barn, hva jeg enn pålegger dere så hør på deres far, og gi akt på alle
mine ord, sånn at dere følger Herrens rettssystemer og adlyder Guds
Herrens bud.
I skal ikke følge deres lyster, og heller ikke de innfall, som deres tilbøyelighet
i hjertets arroganse måtte fremkalle.
Og dere skal ikke skryte av det dere gjorde i ungdommelig kraft, for dette er
også ondt i Herrens øyne.
For da jeg også skrøt av at ingen velskapt kvinnes ansikt hadde klart å for-
føre meg under krigene, og hadde hånet min bror Ruben pga min fars hustru
Bilha, så forberedte lidenskapen og utuktens ånd seg allikevel i mot meg, så
jeg lå med kana`anerinnen Batsjua og med Tamar, som hadde vært gift med
mine sønner.

Og jeg sa til min svigerfar: "Jeg vil rådføre meg med min far, og først deretter
vil jeg ta din datter til kone.
Og han viste meg på vegne av sin datter uendelige mengder av gull, for han
var konge.
Og da han hadde pyntet henne med gull og perler, lot han henne få skjenke
vin til oss ved måltidet, i all sin kvinnelige skjønnhet.
Og vinen forvrengte øynene mine, og lysten formørket mitt hjerte, og jeg ble
forelsket og lå med henne.
På denne måten krenket jeg Herrens bud og mine fedres bud; og jeg tok
henne til hustru.
Men Herren gjengjelte meg etter mitt hjertets tilbøyelighet, for jeg fikk ingen
glede av hennes barn.

Og nå mine barn, drikk dere ikke beruset på vin; for vinen leder tankene
bort fra sannheten og innpoder begjærets lidenskap og fører øynene vill.
For utskeielses-ånden har vinen som en tjener for å produsere sensuelle
lyster.
Og det er da også de to som tar fra mennesket deres tenkeevne.
Hvis noen drikker vin og blir beruset av det, forvirrer han sinnet med skitne
tanker, (så det vender seg) til utukt, og han hisser opp legemeet til omfavnelse.
Og hvis den som har vekket begjæret er tilstede, begår han den syndige
handling uten å skamme seg.
Slik er vinen mine barn, at den som er beruset ikke skammer seg for noenting.
For også meg førte den vill, så jeg ikke skammet meg for mengden i byen.
For i alles påsyn gikk jeg inn til Tamar, og utførte en stor synd, i det jeg tok
dekket bort fra mine sønners skam.
Fordi jeg hadde drukket vin, skammet jeg meg ikke over Guds bud, men tok
en kana`anisk kvinne til kone.

Derfor: mye innsikt har den behov, som drikker vin, mine barn.
Og dette er innsikten som kreves ved vindrikking: at man kun drikker så
lenge at man fortsatt vet hva man gjør.
Men overskrider en den grensen, trenger den inn i tankene og skaper vill-
farelsens ånd.
Og den får den drukne til å si avskyelige ting, og til å handle mot loven uten
å skamme seg, ja, den får han også til å skryte av sin skjendsel, idet han
mener at han er noe godt.
Den som begår utukt har ikke forstand, når han lider skade, og når han
mister sin ære, kjenner han ingen skam.

Får om han så også er konge, og han begår utukt, mister han sitt konge-
dømme, i det han blir slave under utukten, akkurat sånn som jeg opplevde
det.
For jeg ga min stav, dvs stammens støtte og mitt belte, dvs kraften, og
diademet, dvs mitt kongedømmets herlighet fra meg.
Men jeg angret på disse ting, og helt til min alderdom har jeg ikke nytet vin
eller kjøtt, og har ikke villet oppleve noen gleder.
Og Guds engel forklarte meg: For alltid skal kvinnene dominere både konge
og tigger, kongen stjeler de herligheten fra, mannen kraften, og tiggern den
lille støtten han har i sin fattigdom.

Så pass opp mine barn for vinens grense.
For i den er det fire onde ånder: lystens, det brennende begjærets, liderlig-
hetens og grådighetens.
Hvis dere drikker vinen med glede, sånn at dere viser måtehold med Guds-
frykt, så skal I leve.
Men hvis dere drikker uten måtehold, og Gudsfrykten forsvinner, så kommer
fylla til og uforskamheten sniker seg inn, og dere vil dø for tidlig.

Men hva er det jeg egentlig sier?
Dere skal aldeles ikke drikke, for at dere ikke skal synde ved arrogant tale,
ved stridslyst, og sladder og stikk i strid med Guds bud.
Vinen avslører også Guds og hvermanns hemmeligheter for fremmede, som
Gud har forbudt å avsløre for dem, slik som jeg ovenfor kana`anerinnen
Batsjua avslørte Guds bud og min far Jakobs hemmeligheter.
Vin er også årsaken til krig og opprør.
Nu pålegger jeg dere, mine barn, å ikke elske penger, og heller ikke feste
blikket på en kvinnes skjønnhet.

For det var akkurat med penger og skjønnhet jeg ble lokket til kana`anerinnen
Batsjua.
Og jeg vet at ved disse to ting skal dere min slekt, overgi dere til ondskap, for
også de vise blandt mine sønner skal de forvandle, og de skal forårsake at
Judas kongedømme, blir mindre, det som Herren ga meg for min lydighet mot
min farfar.
For aldri bedrøvet jeg med ett ord min far Jakob, men alt hva han sa det
gjorde jeg.
Og Abraham min oldefar velsignet meg og sa, sa at jeg skulle være konge i
Israel.
Og Isak velsignet meg på samme måte.
Derfor vil jeg, herredømmet skal fremgå fra meg.
Men jeg har også lest i den rettfergige Enoks bøker om de onde ting, som
dere skal gjøre i de siste dager.

Pass dere mine barn for pengekjærhet; lytt til deres far Juda: disse ting fører
bort fra Guds lov, forblinder sjelens tilbøyelighet, viser arroganse, tillater ikke
at man viser barmhjertighet mot sin neste, men frastjeler sjelen enhver godhet,
plager en med kval og pine, fratar en søvnen og bryter ned legemet.
Og en stiller seg i veien for ofringer til Gud, glemmer å lovprise Gud, adlyder
ikke en profet, når han taler, og blir sint på from tale.
For når man er slaver av disse to lidenskaper, som går imots Guds bud, er
man ikke i stand til å adlyde Gud, for de forblinder sjelen, sånn at man ferdes
om dagen som om det var natta.

Mine barn pengekjærhet leder til avgudene, for når man blir lurt av penger,
kaller man den for guder, som det ikke er, og pengekjærheten gjør at de som
er besatt av dem blir gale.
Pga penger mistet jeg mine barn, og uten kroppslig ånd, og psykisk ydmyk-
else og min far Jakobs bønner, ville jeg ha dødd barneløs.
Men mine fedres Gud, den barmhjertige og nådige, tilga meg, fordi jeg hadde
handlet i uvitenhet.
For det var forførelsens fyrste, som hadde forblindet meg, og jeg var uvitende
som et menneske, som kun er kjøtt, og er fordervet av synd.
Og jeg erkjente min svakhet, jeg som betraktet meg selv som uovervinnelig.

I skal nu vite mine barn, at det er to ånder, som tar seg av mennesket: sann-
hetens og villfarelsens.
Og midt i mellom dem befinner fornuftens erkjennelsens ånd, som be-
stemmer hvor mennesket vender seg.
Sannhetens og villfarelsens gjerninger er innskrevet i menneskets hjerte.
Og hver eneste av dem kjenner Herren. Det er intet tidspunkt på hvilket
menneskenes gjerninger kan holdes skjult, for i selve hans hjerte er de blitt
innskrevet for Herrens åsyn.
Og sannhetens ånd vitner om alt og anklager for alt, og synderen brennes opp
av sitt eget hjerte, og kan ikke løfte sitt åsyn mot dommeren.

Og nå barn, elsk Levi for at dere skal bestå; og sett dere ikke opp i mot ham,
for at dere ikke skal gå til grunne.
For meg har Herren gitt kongedømmet, men ham prestedømmet.
Og han har satt kongedømmet under prestedømmet.
Meg har han gitt de ting som er på jorden, ham de ting som er i himmelen.
På samme måte som himmelen står over jorden sånn står også Guds preste-
dømme over kongedømmet på jorden, hvis det ikke faller fra Herren ved
synd og blir overtatt av det jordiske kongedømmet.

For Herrens engel sa til meg: "Herren har utvalgt ham fremfor deg, så at han
kan nærme seg ham, nyte godt av hans bord og ofre det beste av Israels
sønners førstegrøde.
Men du skal være Jakobs konge, og blandt dem skal du være som havet:
for sånn som både rettferdige og urettferdige driver omkring på sjøen, og
noen blir tatt til fange, og andre erverver seg rikdom, på denne måten skal
det være alle slags mennesker i deg: noen kommer i fare og blir tatt til fange,
mens andre igjen erverver seg rikdom ved å stjele.

For de som blir konger, skal være som sjøuhyrer, som sluker mennesker på
samme måte som fisk: frie menns sønner og døtre gjør de til slaver, deres hus,
dyrkemarker, kveg og penger stjeler de, hensynsløst forer de ravner og ibis-
fugler med mange menneskers kjøtt, og de gjør fremskritt i ondskap, og
hevder seg ved havesyke.
Og de skal være som fremstormende falske profeter, og alle de rettferdige
forfølger de.

Men Herren skal påføre dem innbyrdes splittelser, og det skal være uopp-
hørlige kriger i Israel.
Og blandt andre folkeslag skal det bli gjort ende på mitt kongedømme, inntil
Israels frelse opprinner, inntil rettferdighetens Gud viser seg, så Jakob og alle
hedningene kan hvile i fred.
Og han skal vokte over mitt kongedømme, makt til evig tid.
For Herren har sverget for meg med en ed, at mitt og mine etterkommeres
kongedømme ikke noensinne i all evighet skal opphøre.

Det forårsaker meg stor sorg, mine barn, ved deres uansvarlighet, blendverk
og avgudsdyrkelse, som dere skal overgi dere til, til skade for kongedømmet,
i det dere forholder dere til buktalere og varsler fra villfarelsens demoner.
Deres døtre gjør dere til dansepiker og offentlige kvinner, og dere gir dere i
kast med hedningenes avskyeligheter.
Til gjengjeld for dette vil Herren føre over dere hunger og pest, død, og
hevnens sverd, fiendtlig beleiring, hån fra venner, ødeleggelse og sykdom,
barnemord og konerøving, ran av gods, brannpåsettelse i Guds tempel,
ødeleggelse av landet og deres eget slaveri hos hedningene.
Og noen av dere skal de gilde, så de kan tjene som evnukker for deres
kvinner.
Men når dere vender tilbake til Herren, med oppriktige hjerter og med
anger vandrer etter alle Guds bud, da skal Herren se til dere med barm-
hjertighet og føre dere ut fra fangenskapet hos folkeslagene.

Og heretter skal det for dere oppgå en stjerne av Jakob i fred, og det skal
fremstå et menneske av min ætt som rettferdighetens sol; han skal vandre
sammen med menneskenes barn i mildhet og rettferdighet, og ingen synd
skal finnes hos ham.
Og over ham skal himmlene åpne seg og utgyde den Hellige faders vel-
signelsens ånd.
Og han skal utgyde nådens ånd over dere, så I kan bli hans riktige sønner
og vandre etter hans forskrifter fra først til sist.
Han er den høyeste Guds spire og dette er livskilden for alt kjøtt.
Så skal mitt kongedømmes septer lyse opp, og fra deres rot skal det vokse
en stamme frem.
Og fra den skal Rettferdighetens stav vokse frem til hedningene for å dømme
og frelse alle dem som påkaller Herren.

Og deretter skal Abraham, Isak og Jakob, gjenoppstå til liv, og jeg og mine
brødre skal være herskere over våre stammer i Israel, først Levi, jeg som
nummer to, og den tredje Josef, den fjerde Benjamin, den femte Simeon,
den sjette Issakar, og på denne måten alle sammen etter hverandre.
Og Herren skal velsigne Levi, engelen, som står for hans åsyn, meg, herlig-
hetens makter Simeon, himmelens Ruben, jordens Issakar, havets Zebulon,
bergenes Josef, tabernaklets Benjamin, himmellysenes Dan, Eden, Naftali,
solens Gad, månen Aser.
Og det skal være et Herrens folk og et språk.

Og Beliars forførelsesånd, skal ikke være der mer; for den skal for evig bli
kastet i ilden.
Og de som har dødd i sorg, skal oppstå i glede, de som har levd i fattigdom
for Herrens skyld, skal bli rike, de som har levd i nød, skal bli mettet, de
som har levd i svakhet, skal bli styrket, og de som er døde for Herrens skyld,
skal oppvekkes til live.
Og Jakobs hjorter skal løpe i jubel, Israels ørner skal fly med glede, men de
ugudelige skal skal sørge og synderne gråte, og alle folkeslagene skal lovprise
Herren til evig tid.

Vokt dere derfor mine barn, på hele Herrens lov; for den beskriver håpet for
alle dem som holder seg på hans vei.
Og han sa til dem: "I dag skal jeg dø for deres øyne, 119 år gammel.
Ingen skal begrave meg i kostelige klær, og heller ikke åpne mine innvoller,
for det er noe kongene får gjort.
Men dere skal ta meg med dere til Hebron.

Og da Juda hadde sagt dette, sovnet han inn, Og hans sønner gjorde
akkurat som han hadde sagt til dem; og de begravde ham i Hebron
sammen med hans fedre.