Det sentrale vi er samlet om, og som vi hele tiden konsentrerer oss om, det er midt-
punktet i hele verden: -Jesus fra Nasaret.
Og det er i grunnen Han hele striden står om, både i det politiske og det religiøse.
For de holder på med fredskonferanser i hele verden, og jo mere de konfererer jo
verre bli det, men det står om en i Esaias 9: -Om Fredsfyrsten, det er Han som kan
skape fred.
-Men så sa han også: -Jeg er ikke kommet for å skape fred, men strid.
Har du hørt slik motsetning?
Og så er han kalt Fredsfyrste, og så er`n ikke med å skaper fred? Det der kan ikke
være i ledelsen, men det er ikke den freden som Jesus preker om, men det er en fred
i hjertet som floden; står det.
Og når freden den Guds freden kommer inn i ditt hjerte, så blir du et stridens eple.
Det har jeg vært, nå har jeg preket i 40 år, men jeg har ikke hatt annet en spetakkel
jeg, og David sa: -Jeg er bare fred jeg, men med det samme jeg begynner å tale så
ruster de seg til krig.
-Ja, så jeg er i grunnen en fredens mann, men overalt jeg kommer så er det spetakkel.

-Og de har kalt meg urostifter og kverulant og, ja du er nødt til å bli det, -hvis du er en
sånn en som flyger rundt å, kalkstryker, så har du fred med alle mennesker da, til og
med med gamleerik, ja da, men det budskapet vi har om fredsfyrsten, det skaper strid
over alt.
En pater her i Oslo, var rasende på meg og ringte etter den siste boken jeg har skrevet
og så sa han at: -Jeg kunne være fristet til å anmelde deg, sa han. -Ja, men det hadde
vært veldig flott hvis du kunne gjøre det, sa jeg, så jeg kunne tatt og pellet fjøra av deg
sa jeg.
-Og han var rasende, og så sa jeg: -Nå skal du høre en ny sang som jeg har skrevet, og
den er veldig fin: -kan jeg få lov til å nynne den for deg? -Ja!
-Ja det er den der, nå er den allerede blitt veldig godt kjent, sa jeg: -''Å Maria jeg vil
hjem til deg'', Huh, da smelte han på røret.

Katolikkerne kaller jo Maria for Guds moder, så, hun var født før Gud, var jo nødt til
det, så Gud er bare en sånn tullebukk, som er nødt til å gjøre som mora sier, så hvis
du skal bli bønnhørt, så må du innom Maria.
-At de kan bli så skakkjørte?
-Så han klovnen nede i Rom, verdens største og historiens største klovn, finnes
ikke maken til han, verre fjollebukk har jeg aldri sett i mitt liv.
-Jeg var der nede i romerkirken, det er det verste jeg har sett i mitt liv, snakk om kjell-
tringer, bedragere, humbukmaker, og de har en bank som de kaller for den Hellige
Ånds bank, kunne få lyst til å gå ned å gi dem bank.
-Og så så jeg stakkars fattige mennesker, de krabbet på sine knær frem til en skranke
og så betalte de for et stearinlys som han kjeltringen sto og tente for de, skulle lyse
inn i himmelen for dem.
-Folk tror løgn fremfor sannheten, de gjør det!
-Og jeg tror ikke katolikkerne her i Norge eller andre plasser er så blide på meg, men
det blåser jeg i, for det er to makter, åndsmakter i verden som dominerer hele verden
og skaper djevelskap og opprør, og hungersnød og elendighet, det er komminismen,
og katolisismen.
De to demonene står hverandre i mot, og de lager helvete over hele jorden.

-Og så kan vi da, i folks øyne uanselige mennesker være i veien for disse demonene.
-Jeg ble omtalt i klassekampen for jeg hadde skrevet en artikket og jeg sa at jeg skal
være villig til å betale enveis billett for alle kommunister her i landet til Moskva.
-Bare enveis-billett, vi vil ikke ha de tilbake.
-Men hadde jeg vært av de som hykler med alt og alle, så hadde jeg vært høyt oppe
i samfunnet, og jeg hadde vært mangemillionær, det er sant det, det er ikke bare noe
jeg sier, men jeg vet, jeg er blitt tilbudt store summer, -jeg har sagt nei, jeg lar meg
ikke kjøpe.

-Men det som er det primære for meg og det avgjørende for mitt liv, det er at jeg
holder fast på det jeg har fått tak i.
-Aldri viker en tomme tilbake for det som Gud har lært meg, han har overgitt meg et
budskap som jeg har vært trofast med inntil dags dato, og jeg kan ikke slå av noe på
det Gud har gitt meg, så det får bli: -Enten folk blir sinna eller hva de vil, så holder jeg
fram det budskapet.
Amen.



Utdrag fra en preken i turnhallen 03.11.85