''Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten
Esaias har sagt.''
Joh. 1,23

''...Omvend eder; for himmelens rike er kommet nær!'' Matt 3,2
Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan ut til ham, og de
ble døpt av ham i elven jordan, idet de bekjente sine synder.''
v. 5-6

Døperen Johannes var kledd i en kamelhårskappe, beltet hans var av lær, og han
spiste gresshopper og vill honning.
Johannes var uten den maten han var vant til i hjemmet til sin jordiske far, som var
prest.
Han hadde bare et rop i sitt hjerte: Ropet fra Ånden.

Ingen engler, hyrder, vismenn eller stjerner forkynte hans komme.
Men den himmelske budbæreren, Gabriel, som talte til Daniel og Maria, talte også
til hans far Sakarias om hans fødsel og kall.

Fra sitt bortgjemte tilholdssted i ødemarken påvirket han en hel nasjon.
Gud lot ropet fra Ånden lyde gjennom ham - dette gruvekkende, gjennomtrengende
ropet! Og hele landet ble påvirket av det.
Noen er redde for å rope.
Andre vil ikke rope fordi det knytter seg en ensomhet til et rop.
Men de er egentlig ikke alene - Gud er med den som bare har et rop å komme med.

Gud talte til Johannes i ødemarken og fortalte ham om en ny ting: -dåpen i vann.

''Johannes vidnet og sa: Jeg har sett ånden komme ned som en due fra himmelen,
og han ble over ham.
Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa
til meg: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med
den Hellige Ånd, og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.''


Den vanndåpen Johannes forkynte for folket, markerte et skille fra fortiden.
Den innebar noe nytt.
Johannes hadde vært blandt de omskårne.
Men nå var han et utskudd, for det nye var i ferd med å bryte ned den gamle planen.

De hørte ropet, dette gruvekkende ropet fra Ånden, og budskapet han kom med:
''Omvend eder, for himmelens rike er kommet nær! Gjør hans stier rette, uten
å tråkke ned andre eller å fremme urettmessige rettigheter.''

Da ble alle forundret, de ble vekket, og de trodde at Messias hadde kommet.
Og så begynte de å søke.
''Er det ham? Hvis ikke, hvem kan han da være?'' undret de.

Johannes sa: ''Jeg er en røst som bereder veien for at Messias skal komme.''
''Dette er Johannes vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra
Jerusalem for å spørre ham. Hvem er du?
Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: -Jeg er ikke Messias.
Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias?
Han sa: Det er jeg ikke.
Er du profeten? Og han svarte nei...
...Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som pro-
feten Esaias har sagt.''

''En individuell renselse og hensikt må finnes i ditt liv!''
ropte han ut.
Guds ord lød gjennom ham:

''...De knudrete veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse.
Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte
eder å fly for den kommende vrede?
Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved
eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke
Abraham barn av disse stener.
Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke
bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.
Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre?
...Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med
eders lønn!
Luk. 3, 5-10, 14

Gud presset livet fram gjennom ham. Gud virket på folkemengden og forandret den
rådende situasjonen gjennom ham.
Elvebreddene ved Jordan var dekket, fulle, av mennesker, og det hersket en enorm
overbevisning om synd over folket.
Mengden ropte ut og ble døpt av Johannes i Jordan, samtidig med at de bekjente
sine synder.

Tenk å være alene med Gud! Johannes hadde vært alene i ødemarken, og han hørte
Guds ord, som hadde kraft til å forvandle menneskene rundt ham.

...Da kom Guds ord til Johannes, Sakarias` sønn i ørkenen, og han drog om-
kring...og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse.
Luk. 3,2-3

Alene - å, tenk å være alene med Gud, slik at vi kan få tak i Hans sinn og tanker,
Hans inntrykk og åpenbaring angående folkets behov.

Alene! Alene!
Jesus bar det alene.
Han gav seg selv for å frelse sine egne,
Han led, blødde og døde alene.

Det var ingenting som var ordinært med Johannes. Alt var ekstraordinært.
Han var ikke redd for å rope ut Guds budskap om omvendelse til hvem som helst,
uansett rang eller posisjon.
Kong Herodes ble irettesatt av ham pga sitt syndige forhold til Herodias hans bror
Filips kone, og for alt det onde Herodes hadde gjort. (Se Luk. 3,19)
Ikke en gang Johannes` død var ordinær.
Herodias` datter danset for Herodes, og han lovet henne halve kongeriket.
Hun ba om døperen Johannes` hode.

Ja, denne hellige mannen var alene. Gud hadde fått Johannes i en slik helliggjort og
atskilt stilling at han ville gi uttrykk for dette ropet, denne byrden for hele landet.
Han ville rope ut for folkets synder: ''Gud er hellig! Vi er Abrahams barn, troens
barn! En grusom dom kommer!''


Rop, rop - han kunne ikke annet, pga deres synder.
Johannes var fylt med den Hellige Ånd fra morsliv av. Han hadde Åndens byrde i
sitt indre.
Johannes var streng, men landet var fremdeles åpent for Jesus.
Jesus vandret på en måte som de kjente.
Johannes kom på en ny måte. Johannes kom og verken åt eller drakk. Han kom med
et rop. Det eneste stedet hvor han kunne puste og føle seg fri, var i ødemarken.
Her var en himmelsk atmosfære, og hit kunne han vende seg med et budskap om den
forberedelsen som var nødvendig - omvendelse før Jesus kom - for å åpne for for-
soningen.

Åndens rop til deg i dag lyder slik:
-Tillat Åndens verk i deg, og tillat Gud å virke gjennom deg på andres vegne.
Husk Johannes. Hans far og mor ble igjen. Hans hjerte blødde ved alteret.
Hans sjel bar på byrden, ropet, folkets behov.

-Gi plass for Herren, og til at Ånden får virke. Vær et folk som er kjent av Gud, som
gjør store ting, og som er grepet av Gud.

- Hold fram i det som er åpenbart for deg, så skal fienden bli drevet på flukt.
Selv om de som er rundt deg, vil bekjenne og si: ''Herren har velsignet!''



Smith Wigglesworth
Wales, august 1925