Tilbedelse i Ånden!

I begynnelsen av det 20 århundre ble de ærlige kristne mer og mer klar over hvor
dårlig det sto til på det åndelige området.
Og da hungeren etter Gud økte, samlet de seg først to og tre og siden flere for å be
om en åndelig oppvåkning.
Dette gikk ikke upåaktet hen. Himmelen bøyet seg ned, og Gud var ikke
lenger langt borte. Og plutselig kom svaret.

 

Når de troende samlet seg til møter, gikk det som av seg selv å komme inn i en
spontan lovprisning til Gud.
Det var ingen som påskynnet det, og heller ingen som brydde seg om å
begrense denne lovprisningen.
Ofte bevirket dette at Gud kom så nær at man glemte både tid og sted.
Hva hadde vel det å bety?
Gud var her, hans kraft falt. Ingen spurte, ingen kritiserte, alle så glade ut.
Bønn ble besvart. Guds vilje ble gjort.

Det var sildigregnet som falt. Til tider hendte det her og der at denne
vedholdende lovprisning løftet hele forsamlingen opp til himmelse harmoni.
Når dette hendte ble både de som deltok og de som hørte på grepet av ærefrykt,
idet de hørte andre røster, øyensynlig av himmelsk opprinnelse som sang sammen
med disse forløste tilbedere.
Det hendte også at de som var samlet kunne fortelle at de hørte orgelmusikk eller
harper eller andre instrumenter som spilte i harmoni med dette himmelske kor.
Dette var nesten for underfullt til å være sant, men ingen tenkte annet enn at
dette bare kom til å fortsette, og at slike opplevelser kom til å fremskynde Jesu komme.

Slike opplevelser hadde de i pinsebevegelsens første tid i det 20 århundre.
Like lite visste de at snart skulle kjødelige planer og programmer bedrøve og utslukke
ånden - slik at de herlige lovsangstider snart kom til å være minner, fordi formaliteter
enda en gang skulle ta plassen for det guddommelige.

I dag finner vi en ny generasjon i våre pinsemenigheter.
Noen av dem kjenner lite til slike opplevelser som vi fortalte om her. Men kan vi vite
om de ikke vil motta en slik pinsevekkelse på samme måte som deres fedre og mødre
for bare litt over 50 år siden?
Enkelte steder hører og leser man om hva Gud får gjøre også i dag, og det minner oss
om gode gamle dager.
Men tilbedelse i ånden er nesten helt borte i mange menigheter som
enda bærer navnet pinsemenighet.

Men det ligger en ny tone i luften i dag.
Jorden får oppleve dom i disse dager.
Bibelen sier at i slike tider lærer menneskene rettferdighet.
Vi finner mennesker i dag som har sine ører vendt mot jorden, og sine øyne løftet mot
himmelen.
Og de sier atter at de hører lyden av mye regn.
Menneskene hungrer og tørster og ber igjen, at Gud bygger opp igjen det som er
nedrevet.
"Gled dere I Sions barn, og fryd dere i Herren deres Gud....... Persekarene
skal flyte over med vin og olje.....Dere skal ete og bli mette...."


Be og be uavlatelig, og takk for alle ting.
Gud har ikke forandret seg. Vekkelsen er underveis.
Det skal enda vise seg at tilbedelsen slik den var i dette århundrets begynnelse ikke
har opphørt.
Begynn i dag min venn.
Vil du la Gud bruke deg til å ære seg med herliggjort lovprisning?
Så skal jordens ender få høre om hans store navn, og gi hans navn ære.
Amen


Dette er en tale av H. Smith på 1950 tallet