Om den naturlige Godhet Kopi av Naftalis testamente, hva han etterlot på den tid, da han hadde nådd sin ende i sitt 132. leveår. Da hans sønner kom sammen i den syvende måned på den fjerde dag i måneden, var han ennu frisk, og han arrangerte en fest og et drikkegilde for dem. Men da han hadde våknet om morgenen, sa han til dem at han skulle dø. De trodde imidlertid ikke på ham. Men han lovpriste Herren og forsikret om at han skulle dø etter å ha deltatt på festen dagen etter.

Han begynte så og tale til sine sønner: "Hør mine barn, Naftalis sønner, hør på deres fars ord: Jeg ble født av Bilha; og fordi Rakel hadde brukt listighet, og hadde gitt Bilha til Jakob i stedet for seg selv, og hun fødte meg på Rakels fang, var det av den grunn jeg fikk navnet Naftali. Og Rakel elsket meg fordi jeg var født på hennes fang. Og da jeg hadde et ungt og delikat utseende, kysset hun meg og sa: "Måtte jeg få oppleve å se en bror til deg av mitt eget kjøtt og blod, en som ser ut som deg". Derfor lignet Josef meg også i alt, akkurat sånn som Rakel hadde bedt om det.

Min mor er Bilha, datter av Roteus, som var bror til Rebekkas amme Debora. Bilha var født på samme dag som Rakel. Roteus var en kaldæer av Abrahams slekt, gudfryktig, fri og gjennomført i sin livsstil. Som krigsfange var han blitt kjøp av Laban, og han hadde gitt ham sin slavinne Ainan til hustru. Hun fødte en datter, og han kaldte henne Zilpa, etter navnet på den landsby, hvor han hadde vært holdt som krigsfange.

Etter henne fødte hun Bilba og sa: "Min datter er ivrig etter å prøve noe nytt! For med det samme hun ble født, skyndte hun seg å die. Ettersom jeg var like hurtig til bens som en hjort, satte min far Jakob meg til å gå alle mulige ærender og bringe beskjeder, og han velsignet meg, idet han sammenlignet meg med hinden. For akkurat som pottemakeren vet hvor mye leire krukken skal inneholde, og tar deretter, slik skaper også Herren legemet, så den svarer til ånden, og inngir ånden sånn at den svarer til legemeets styrke. Og den ene avviker ikke fra den andre så mye som en tredjedels hårsbredd engang.

All den Høyestes skaperverk foregår etter vekt, mål og rettesnor. Og på samme måte som pottemakeren kjenner bruken av hver eneste ting og vet hva som passer til, på denne måten vet også Herren, hvor langt legemet holder ut i det gode, og når det begynner på det onde. Det er jo ingen fantasi eller tanke, som Herren ikke kjenner til, for hele mennesket skapte han i sitt bilde. Som dens styrke, sånn er også dens gjerning, som dens forstand, slik er også dens kunnskap, som dens hensikt, sånn er også dens handlemåte, som dens hjerte, slik er også munnen, som dens øye, sånn er også dens søvn, som dens sjel, slik er også dens tale - enten under Herrens eller under Beliars lov. Og på samme måte som det er forskjell mellom lys og mørke og mellom syn og hørsel, slik er det også forskjell mellom den ene mann og den andre, og mellom den ene kvinne og den andre; og en kan ikke si..... (resten mangler i skriftene fra dødehavsrullene pga. at det ikke kunnes tydes. red)

For alt ordnet Gud vel: de fem sanser plasserte han i hodet, halsen satte han sammen med hodet, og han satte hår på det til pynt og prakt. Deretter skapte han hjertet til tankevirksomhet, underlivet til utskillelse av mave(innholdet), luftrøret til (å sørge for) sunnhet, leveren (som sete) for vreden, gallen (som sete) for bitterheten, milten (som sete) for styrken, lungene for å puste, ryggen (som sete) for kraften, osv.

På samme måte skal dere mine barn, forholde dere etter deres destinasjon, så dere kan utføre det gode i gudsfrykt, og sånn at dere ikke i forakt handler mot deres egne destinasjoner og heller ikke på et feil tidspunkt. For hvis du sier til øyet, at det skal høre, så kan det ikke det; og derfor kan dere heller ikke gjøre lysets gjerninger, hvis dere er i mørket. Dere skal derfor ikke streve etter i havesyke å forderve deres handlinger, eller med tomme ord å bedra deres sjel; for når dere av et rent hjerte tier, vil dere være i stand til å holde fast ved det som er Guds vilje, og kaste det som er djevelens vilje fra dere. Solen, månen og stjerner endrer ikke sin destinasjon. På samme måte skal dere heller ikke endre på Guds lov ved deres handlinger, som igjen er imot deres destinasjoner. Hedningene ble lurt, forlot Herren, endret sine veier og adlød stein og tre, i det de fulgte etter forførelsens ånder. Men sånn skal dere ikke gjøre mine barn, - dere som imidlertid dro ut fra himmelhvelningen, jorden, havet og alle skaperverkene kjenner den Herre som har skapt det alt sammen - for at det ikke skal gå sånn med dere som det gikk med Sodoma, som endret sitt naturlige bestemmelsessted.

På samme måte endret også vekterne sine naturlige destinasjoner, de som Herren også forbannet ved vannflommen, og for hvis skyld han gjorde jorden tom for beboelse og vegetasjon. Jeg sier dette mine barn, fordi jeg har lest Enoks hellige skrift, at dere også skal falle i fra Herren og leve i ondskap som hedningene og fungere lovløst som sodomiterne. Men Herren skal føre dere i fangenskap, og der skal dere slave for deres fiender. Og dere skal innhylles i ren ondskap og trengsel, inntil Herren tilintetgjør dere alle. Men når dere er blitt få, og er blitt ydmyket, skal dere snu om og kjenne Herren, deres Gud, og han vil i sin store nåde føre dere tilbake til deres land. Men da skal det skje, at når de kommer til deres fedres land at de igjen glemmer Herren og lever ugudelig; og Herren skal spre dem over hele jordens overflate, inntil Herrens medlidenhet viser seg i skikkelse av et menneske, som praktiserer lov og miskunnhet mot alle fjern og nær.

For i mitt førtiende leveår så jeg i et syn, på Oljeberget øst for Jerusalem, at solen og månen sto stille. Og se, min farfar Isak sa til oss: "Løp bort og ta tak i dem, hver av dere som har krefter til det, og den som får tak i de, skal solen og månen tilhøre!" Og vi løp alle sammen; men Levi fikk tak i solen og Juda som kom først, fikk tak i månen, og de ble begge to løftet opp sammen med dem. Da Levi var blitt som solen, kom en ung mann og ga ham 12 palmegreiner. Og Juda kom til å skinne som månen, og under hans føtter utgikk det 12 stråler. Og Levi og Juda løp mot hverandre og tok tak i hverandre. Og se, det sto en tyr på jordet, som hadde to store horn, og ørnevinger på ryggen.

Vi ville ta tak i den, men vi klarte ikke, for Josef hadde kommet først og hadde fått tak i den, og han fòr opp i luften med den. Og jeg så - for jeg var til stede - og se: en hellig skrift viste seg for oss og sa: Assyrere, medere, persere, elamiter, gelakiter, kaldæere og syrere skal ta Israels 12 stammer til fange. Og igjen så jeg syv måneder senere vår far Jakob stå ved Jamnias kyst og vi, hans sønner, sammen med ham. Og se, et skip kom seilende uten mannskap og styrmann; og på skipet sto det skrevet: "Jakobs Skip". Så sier vår far til oss: "La oss gå omdord i vårt skip!" Men da vi var kommet ombord, kommer det en voldsom storm med sterk kastevind, og vår far flyr bort fra oss, idet han holder fast i roret. Og vi ble av stormen ført omkring på havet, skipet ble fyllt med vann, kastet hit og dit av brenningen, sånn at det ble sønderknust.

Josef flykter bort i en båt, og vi andre kommer vekk fra hverandre på ti planker; men Levi og Juda var på den samme. Vi ble på denne måten alle sammen spredt, inntil vi nådde kysten. Men Levi bandt seg med en sekk og ba for oss alle til Herren. Og da stormen la seg, nådde skipet ganske fredelig land. Og der kom vår far Jakob og vi gledet oss sammen. Jeg fortalte de to drømmene til min far, og han sa til meg: "Dette vil bli oppfylt, når tiden er inne, nemlig når Israel har gjennomgått mye". Så sier min far til meg: "Jeg tror at Josef er i live. For jeg ser fortsatt at Herren regner med han som en av dere". Og han gråt og sa: "Du lever, Josef, min sønn, men jeg kan ikke se deg, og du kan ikke se Jakob, han som fikk deg".

Han fikk også oss til å gråte ved disse ord. Og jeg brandt i mitt indre etter å fortelle at Josef var solgt, men jeg fryktet for mine brødre. Og se nu, mine barn, jeg har fortalt for dere, hvordan det hele skal skje med Israel i de siste tider. Og nå skal dere pålegge deres barn å holde sammen med Levi og Juda. For ved Juda skal det opprinne frelse for Israel, og gjennom ham skal Jakob bli velsignet. For i hans stamme skal Gud vise seg og ta bolig iblandt mennesker på jorden for å frelse Israels slekt. Og han vil samle de rettferdige blandt hedningene sammen. Hvis dere gjør det gode, mine barn, vil både mennesker og engler velsigne dere; Gud vil bli æret for deres skyld blandt hedningene, djevelen skal fly fra dere, og de ville dyr skal frykte dere, Herren skal elske dere, og englene skal holde seg til dere. For på samme måte som en gir sitt barn en god oppdragelse, oppnås en god arv, på samme måte oppnår man også ved gode gjerninger et godt liv hos Gud.

Men den som ikke gjør det gode, vil mennesker og engler forbanne, og Gud vil for hans skyld bli baksnakket blandt hedningene, og djevelen vil regne ham som sitt eget redskap; og alle de ville dyr skal herske over ham, og Herren skal hate ham. For lovens bud har en dobbelt karakter, og de kan kun oppfylles ved ferdighet. Derfor er det en tid til ekteskaplige spill, men en annen til avholdenhet og bønn. Det er altså to bud; og hvis de ikke blir holdt etter deres bestemmelser, begås det synd. På denne måten er det også for de andre bud. Dere skal derfor være vise i Gud, mine barn, og forstandige, sånn at dere kjenner bestemmelsen med hans bud og reglene for en hver handling, sånn at Herren kan elske dere. Og da han hadde pålagt dem mye av den slags, oppfordret han dem til å føre hans ben til Hebron og begrave ham sammen med sine fedre. Og etter å ha spist og drukket av hjertets lyst, dekket han sitt ansikt og døde. Og hans sønner gjorde akkurat som deres far Naftali hadde pålagt dem.